Klassekampen og Hariri-tribunalet

Av Jan Hårstad: Klassekampens Peter M. Johansen har jo i årevis vist seg som en sann apologet og champion for islamisme og arabisk nasjonalisme. Dette var allerede åpenbart første gang Taliban viste muskler på 90-tallet, men hans artikkel om Hariri-tribunalet 1. juni går omtrent over alle grenser i partiskhet for PMJs venner.

La meg derfor komme med en alternativ lesning av situasjonen: Da Syria bedrev
en regelrett militær okkupasjon av Libanon hadde den syriske økonomien enorme
gleder av dette på utallige måter. Fra spillecasinoer til turisme, fra narkotrafikk til
bygningsindustri. Da Syria ble militært tvunget ut av landet, fordoblet de sine anstrengelser i det å skape et etterretningsvesen som kunne fortsette det tidligere militære hegemoniet med andre midler. De økonomiske og logistiske båndene til pro-syriske libanesiske og palestinske grupper ble oppgradert. En hel hærskare av journalister (anført av Muhammad Choucair i al-Hayat) har påvist den tunge rollen Syria har i oppbyggingen av Fatah al-Islam og den pågående krigen i Nahr al-Bared ved Tripoli. At den berømte britiske Al-Qaida-størrelsen Omar Bakri for noen år siden valgte å bosette seg i området, skulle vært et varselssignal om hva som var på gang.

I de siste årene har vi da hatt drap på seks prominente libanesere som har våget å gå ut i åpen konfrontasjon med Syrias hegemonibestrebelser i Libanon. Innenfor 14 mars koalisjonen er disse betraktet som martyrer som falt i kampen for et selvstendig Libanon.

Identiteten til millioner av libanesere er knyttet til disse ofrenes liv og skjebne. Allerede i år har det gått i været bomber i Ashrafieh, Verdun og Aleyh, helt åpenbart med det siktemål å terrorisere befolkningen og skremme turistene fra å besøke Libanon i løpet av sommeren, noe som i praksis betyr at landet vil kollapse økonomisk, for turismen er en bærebjelke her.

Når så FNs resolusjon 1757 kom i slutten av mai, var det en enorm lettelse innen 14 mars bevegelsen for at man med utgangspunkt i Hariri-drapet ville få en internasjonal domstol som gravde i all denne møkka med likvidasjoner og bomber. PMJ drar naturligvis opp en masse sitater fra hytt og vær som liksom skal demonstrere at domstolen er noe amerikansk påtvunget dritt som bare vil "bringe landet nærmere borgerkrig." Faktum er at de stadig færre kristne, drusere og sunnier jublet over at FN tok seg på tak og forsøkte å klargjøre juridisk og moralsk hva som skjer og har skjedd i landet.

Målsettingen med denne artikkelen er ikke å oppta en uendelig debatt med PMJ om
ymse detaljer i dette omfattende sakskomplekset, men overfor Klassekampens lesere å gjøre gjeldende at det i Libanon også finnes en verden utenfor pro-syrisk arabisk nasjonalisme og islamister.

Dette verdensbilde finner man på gode websider som Across the Bay, Lebanese Political
Journal og From Beirut to the Beltway.

Jan Hårstad

Innlegget ble refusert av Klassekampen.