Høyre og nynorsken

Hans Rustad

04.06.2007 kl. 12.12

Byrådsleder Erling Lae går inn for å avskaffe skriftlig nynorsk. Han tror som gammel norsklærer at det vil bedre forholdet til nynorsk kultur, fordi man kan lese mer litteratur. I en bisetning nevner han “bedre integrering”.

Høyres nynorsk-standpunkt er ikke nytt, men det er nytt at det også gir uttelling i innvandrermiljøer. Ordet Kebab-Høyre får en dypere mening. For i dette lys blir forslaget om å avskaffe nynorsk mer interessant.

Alle forstår at skriftlig nynorsk og nynorsk overhodet er vanskelig for mange nye landsmenn. Selv for innfødte bokmålfolk er det en terskel man skal over. Men den er ikke uoverstigelig, den krever bare litt innsats, og så fort man er over den åpner det seg nye landskap.

Nynorsk er ikke sure gamle gubber på et uforståelig språk. Det er en stor og viktig del av norsk kultur. Faktisk representerer nynorske forfattere som Arne Garborg, Åsmund Olavsson Vinje, Per Sivle, Olav Duun, Tarjei Vesaas en viktig del av norsk frihetstradisjon. Norsk identitet er for en stor del bygget på dialekter og geografi. Her er nynorsk ett autentisk uttrykk.

Å skulle skjære vekk nynorsk er derfor å skjære vekk en viktig del av norsk kultur og historie. Uten tilgang til og forståelse av språket vil denne delen av historia være død.

Dessverre er målrørsla i de senere år overtatt av et politisk korrekt venstre. Det er merkbart i Syn og Segn, i Det norske Samlaget og i Noregs Mållag. Briten Stephen Walton ved Ivar Aaasen-senteret i Volda er en typisk representant. Dette har svekket nynorskens status og redusert den til noe sært.

Men det kan ikke forklare eller rettferddiggjøre at Høyre oppdager innvandrerkortet, og mulighetene det gir. At Høyre kjøpslår med norsk kultur bør poengteres. Under dekke av pedagogikk selger man ut norsk kulturhistorie. Den døren vil forbli stengt for innvandrere. Ytterst få vil kunne tilegne seg denne koden på egen hånd.

Erliing Lae sier at interessen for nynorsk litteratur ikke skal bli mindre. Men urbane videregående synes nynorsk er ut, og vil neppe anstrenge seg synderlig. Hvis man mente noe med nynorsk-interessen måtte man komme opp med et bedre forslag enn avskaffelse av skriftlig: som å integrere nynorsk i samfunnsfag og historie.

Dessverre vil de flest bokmålsfolk støtte forslaget å se på det som noe som skulle kommet for lenge siden. Men det er mye som forsvinner med i dragsuget. Norske innfødte skolelever vil uten å vite det miste en stor del av den nasjonale kulturen, og innvandrerne vil ikke forstå hvor komplekst og rikt Norge er.

http://maalmannen.sambandet.no Maalmannen

Er nynorskdiskriminering prisen for mislukka integrering?

http://maalmannen.sambandet.no/index.php?ID=artikkel&aargang=2006&utgaava=4&artikkelnr=2
http://maalmannen.sambandet.no Maalmannen

Eit anna poeng er no det at innvandrarar gjerne hev lettare for å læra nynorsk enn mange nordmenner med di dei ikkje hev med seg dei mange fordomane som finst mot nynorsk, og soleis er meir motiverte til å læra seg nynorsk enn det mange av dagsens gymnasiastar er.
http://www.document.no/cgi-bin/MT/mt-tb.cgi/8903 arci

Hans: ”Norske innfødte skolelever vil uten å vite det miste en stor del av den nasjonale kulturen, og innvandrerne vil ikke forstå hvor komplekst og rikt Norge er.”

Trolig har norske innfødte skolelever uten å vite det allerede mistet en stor del av den nasjonale kulturen hva gjelder personlige opplevelser av norsk bildende kunst, musikk og litteratur og kjennskap til slike verker.
Verken skolen eller miljøet utenfor skolen stimulerer vel i overveldende grad interessen for eldre og yngre seriøse kunstverk?

En beslektet sak er at den videregående skolen i så stor grad har kuttet ut den generelle historien fra tiden før 1850. Også det bidrar til en befolkning med svekkede historiske kunnskaper og nasjonale røtter.

Angrepet på nynorsken kan trolig ses på som et angrep på vår kulturelle arv. Kuttes nynorsken ut, blir store deler av litteraturen vår snart uaktuell, og det er kanskje målet? Forresten – hvem vet: Kanskje er problemet ikke bare målet (nynorsken), men også innholdet?

Vi får se om de nynorske forfatterne etter hvert blir oversatt til bokmål. Men kanskje må Wergeland og Ibsen tilrettelegges først?

Hva sier ikke Mefisto i Goethes Faust: Alles was entsteht, ist wert, dass es zu Grunde geht!
martuci

Da jeg for noen år siden gikk på videregående, mente jeg at det ville være en slags fallitterklæring å fjerne nynorsken fra pensum, slik enkelte ville. Dette fordi jeg, liksom denne Hans, mente at nynorsken var en viktig del av norsk kultur. Men nå kan man for min del slutte å lære elevene å skrive nynorsk.

Dette har ingenting med innvandrere å gjøre. I mine øyne er innvandringen irrelevant for hva slags norskpensum vi skal ha her til lands.

Problemet er snarere at nynorsken er så utvannet. Sammenlign nynorsken av i dag med Aasens nynorsk. Forskjellen er formidabel, og utviklingen går jevnt i én retning: Nynorsk blir stadig mer likt bokmålet.

Den klassiske landsmålslitteraturen vi har, og den kulturhistorie som ligger bak nynorsken, har derfor veldig liten sammenheng med det som befinner seg mellom de gule permene i den nynorske ordlisten. Det er derfor ikke riktig som Hans skriver, at å “skulle skjære vekk nynorsk er derfor å skjære vekk en viktig del av norsk kultur og historie.” Heller ikke kan jeg se at “Uten tilgang til og forståelse av språket vil denne delen av historia være død.”

Å lære å skrive nynorsk gjør det ikke nevneverdig lettere å lese Garborg og Vinje. Men selv om elevene ikke skal skrive nynorsk, kan man jo fortsatt, som Lae poengterer, kreve at elevene LESER nynorsk. Og den relevante og verneverdige kulturhistorien ligger jo nettopp i lesningen, ikke i skrivningen.

Arci:

Jeg er enig i det du skriver. Skal man søke å lære elevene om norsk historie og kultur, er det langt mer viktige ting å ta tak i enn nynorsken. Kulturarven kommer ikke lenger alle til del, den er forbeholdt de få som selv interesserer seg for den. Helt svart er det selvsagt ikke. Men jeg har ofte kommet over veldig interessante og viktige opplysninger om Norge, og undret meg hvorfor i all verden jeg ikke lærte slikt på skolen.

Dette kan nok skyldes flere ting. Det ligger vel i tidsånden at vi skal være fremoverskuende og internasjonale. Dette preger vel også norsk skole.

Dessuten tror jeg det i stor grad skyldes at norsk skole simpelthen er ganske dårlig generelt sett. Det er jo ikke stort man lærer av andre ting, heller. Her tror jeg et problem er at man baserer undervisningen på noen fikse, men skadelige pedagogiske ideer. Man legger listen alt for lavt. På Steinerskolen lærer elever på barneskolenivå gjerne Goethe, Ibsen, Den siste viking og historier fra Bibelen. Og dét er langt med spennende og ikke minst dannende enn å lese amerikanske barnebøker, slik man gjør i den offentlige skolen.
hans rustad

jeg tror deg så gjerne på at dagens nynorsk er utvannet. Men hva er svaret på det? Å avskaffe hele faget. Jeg hørte Erling Lae si at man får mer tid til litteratur hvis man avskaffer skriftlig. Men jeg er redd man heller vil fortsette langs den aksen du antyder: hvor nynorsken skyves enda lenger bort, til den avgår ved en stille død. Det er nødvendigvis ikke noen motsetning mellom våre to posisjoner.

Da jeg gikk på skolen lærte vi en del ting som vi først forsto verdien av senere. Slik vil det alltid være. Kun gode lærere kan tenne elevene og få dem til å forstå hva som er verdifullt.
http://voxpopulinor.blogspot.com Knut Johannessen/vox populi

Jeg ser du er svært opptatt av avstanden mellom politikere og velgere i synet på tvangs- og henteekteskap. Du nærer tydeligvis ikke samme bekymring for avstand mellom politikere og velgere når det gjelder nynorsk. Jeg forstår også at det var viktig å gjøre bisetningen til et viktig poeng.

Tvang fungerer vanligvis dårlig som motivator for å lære seg noe. Derfor skaper dagens regelverk større motstand mot nynorsk enn nødvendig.

Jeg vokste opp på vestlandet i en nynorsk-kommune på 60-tallet. Da var flertallet av elevene nynorskbrukere, meg selv inkludert. I dag er det omvendt. Selv om jeg også har “konvertert” så har jeg beholdt min kjærlighet til språket og ikke minst den rike litteraturen som finnes.

Problemet i dag er at nynorsk kun finnes som skriftmål. Det er ingen bortsett fra ansatte i NRK og noen engere kretser som snakker nynorsk. Nynorsk talemål er en god blanding av dialekter. Når man så tvinges til å avlegge en skriftlig eksamen i et fag som man ikke skjønner poenget med, så ødelegger det ikke minst for å få øynene opp for den skatten som ligger i litteraturen.

Jeg er blant de som mener at skriftlig eksamensform bør være valgfri, men at man får opplæring i nynorsk og ikke minst gjennom å innvie elevene i god nynorsk litteratur gir innføring hva nynorsk kan være. Det tror jeg gir større motivasjon for å tilegne seg språket.
http://www.document.no/cgi-bin/MT/mt-tb.cgi/8903 arci

Trolig forstår de fleste bokmålsfolk dagligdags nynorsk. Det skyldes at mange dialekter ligger nærmere nynorsk enn bokmål, og at nynorsk har en fast plass i radio og TV. Mindre skyldes det skolefaget.

Hvis hensikten med å lære bokmålsfolkene nynorsk, bare er å sette dem i stand til å beherske dagligtale og lese motens nynorske bøker, så behøver vi ikke dette faget. Men som døråpner til norsk kultur, trenger bokmålsfolkene i høy grad nynorsk i skolen. Bøker av forfattere som Aasen, Vinje og Garborg, begynner å bli språklig utilgjengelige.

Nynorskundervisningen for bokmålselever kunne bevisst arbeide med å gjøre slike forfatteres verker lesbare og gledegivende for dem. Det ville samtidig øke livsvisdommen deres og respekten for eget land og folk. Men dette ville kreve tid, innsats og fordypelse, og da måtte det være et prioritert mål som både skole og foresatte støttet opp om.

Det er også problemer med ”eldre bokmål”. Ved 17. mai-tider forteller avisene at man vil ha en ny (eller kanskje helst ingen?) fedrelandssang fordi de vanlige tre-fire versene av den er ”uforståelige”.

Det avisene egentlig sier, er at den norske ungdommen, det norske folk, som vi mener skal reformere verden, bidra til epokegjørende innovasjoner i arbeidsliv og miljøteknologi, ikke forstår, simpelthen ikke makter å forstå, disse versene av ”Ja, vi elsker”!

Følgelig: Lærere (dog med hederlige unntak) i barneskole, ungdomsskole og videregående skole greier ikke (fordi de mangler kunnskap), eller får ikke til (fordi de mangler pedagogiske evner) eller vil ikke (fordi de ikke skjønner eller aksepterer hensikten med budskapet) å formidle disse versene!

Og når de ansvarlige ikke fikser ”Ja, vi elsker”, hva så når de går i gang med Aasens, Vinjes og Garborgs diktning?

Kanskje bør vi beholde mest mulig av nynorsken i skolen i påvente av en mentalitetsendring hos skolefolk og foresatte? Da gir vi også de som får til dette med språket og kulturen, en økt sjanse til videre innsats.