Byrådsleder Erling Lae går inn for å avskaffe skriftlig nynorsk. Han tror som gammel norsklærer at det vil bedre forholdet til nynorsk kultur, fordi man kan lese mer litteratur. I en bisetning nevner han “bedre integrering”.
Høyres nynorsk-standpunkt er ikke nytt, men det er nytt at det også gir uttelling i innvandrermiljøer. Ordet Kebab-Høyre får en dypere mening. For i dette lys blir forslaget om å avskaffe nynorsk mer interessant.
Alle forstår at skriftlig nynorsk og nynorsk overhodet er vanskelig for mange nye landsmenn. Selv for innfødte bokmålfolk er det en terskel man skal over. Men den er ikke uoverstigelig, den krever bare litt innsats, og så fort man er over den åpner det seg nye landskap.
Nynorsk er ikke sure gamle gubber på et uforståelig språk. Det er en stor og viktig del av norsk kultur. Faktisk representerer nynorske forfattere som Arne Garborg, Åsmund Olavsson Vinje, Per Sivle, Olav Duun, Tarjei Vesaas en viktig del av norsk frihetstradisjon. Norsk identitet er for en stor del bygget på dialekter og geografi. Her er nynorsk ett autentisk uttrykk.
Å skulle skjære vekk nynorsk er derfor å skjære vekk en viktig del av norsk kultur og historie. Uten tilgang til og forståelse av språket vil denne delen av historia være død.
Dessverre er målrørsla i de senere år overtatt av et politisk korrekt venstre. Det er merkbart i Syn og Segn, i Det norske Samlaget og i Noregs Mållag. Briten Stephen Walton ved Ivar Aaasen-senteret i Volda er en typisk representant. Dette har svekket nynorskens status og redusert den til noe sært.
Men det kan ikke forklare eller rettferddiggjøre at Høyre oppdager innvandrerkortet, og mulighetene det gir. At Høyre kjøpslår med norsk kultur bør poengteres. Under dekke av pedagogikk selger man ut norsk kulturhistorie. Den døren vil forbli stengt for innvandrere. Ytterst få vil kunne tilegne seg denne koden på egen hånd.
Erliing Lae sier at interessen for nynorsk litteratur ikke skal bli mindre. Men urbane videregående synes nynorsk er ut, og vil neppe anstrenge seg synderlig. Hvis man mente noe med nynorsk-interessen måtte man komme opp med et bedre forslag enn avskaffelse av skriftlig: som å integrere nynorsk i samfunnsfag og historie.
Dessverre vil de flest bokmålsfolk støtte forslaget å se på det som noe som skulle kommet for lenge siden. Men det er mye som forsvinner med i dragsuget. Norske innfødte skolelever vil uten å vite det miste en stor del av den nasjonale kulturen, og innvandrerne vil ikke forstå hvor komplekst og rikt Norge er.
