Det skjer noe i hodene

Willy Gjøsund

Det skjer noe i hodet på folk. Jon Hustad var jour­na­list i Klasse­kam­pen. Nå arbei­der han i Dag og Tid. Han skri­ver en særs vet­tug artik­kel om inn­vand­ring: SV set­ter kur­sen, og den vil på sikt avskaffe velferdsstaten.

Grun­nen er at inn­vand­ring basert på fami­lie­gjen­for­ening ska­per en sosial under­klasse som hav­ner på trygd. På et eller annet tids­punkt vil mid­del­klas­sen våkne og sette foten ned. Ap er i ferd med å drive dem i armene på Frp, skri­ver Hustad:

Kor­leis kan norsk venstre­side halda seg med ein poli­tikk som på sikt vil under­grava vel­ferds­sta­ten, ein poli­tikk som ver­nar stor­fa­mi­lien og ikkje individa?

Siv Jen­sen kan på ny sova roleg om natta. Fyrst fekk ho arbei­dar­klassa, no får ho mellomlaga.

Det er rik­tig sett, og erkjen­nel­sen deles av flere. Folk begyn­ner å våkne. Det er vans­ke­lig å holde sam­men­hen­ger skjult, som er nokså opp­lagte. Folk kan fort­satt 2+2. Hustad beleg­ger utvik­lin­gen med tall:

I 1980 var det 22.000 inn­vandra­rar i Noreg med bak­grunn frå den tredje verda. I 2004 pas­serte vi 200.000. No er talet på rask veg mot 300.000. I 1986 utgjorde inn­vandra­rar frå den tredje verda 1,1 pro­sent av folke­set­na­den, no er pro­sent­de­len 6,6, kan vi lesa på nett­si­dene til Sta­tis­tisk sen­tral­byrå (SSB). Ein særs stor del av desse er frå Nord-Afrika, Midtaus­ten og Pakis­tan. For menn med pakis­tansk bak­grunn låg uføre­pro­sen­ten i 2002 i alders­gruppa 55–59 på 45 pro­sent, for dei med tyr­kisk bak­grunn på 55 pro­sent og for gruppa med marok­kanarar på 67 prosent.

Hand­lar dette om rasisme, at inn­vand­ra­rane vert støytte ut av den norske arbeids­mark­na­den? Kan­skje, men eg tvi­lar på at det er heile for­klå­ringa. Per­sonar frå Sri Lanka har i same alders­gruppe ein uføre­pro­sent på 9,5, og endå ljo­sare er det om vi ser på dei med kine­sisk bak­grunn: Pro­sen­ten der er 7,8. Uføre­gjen­nom­snit­tet for heile folke­set­na­den, inklu­dert inn­vand­rar, er på 9,6 prosent.

I dag del­tek 71 pro­sent av etniske nord­menn i arbeids­før alder i arbeids­li­vet. Ei av dei inn­vand­rar­grup­pene som har auka mest dei sei­naste åra, er soma­lia­rar. Deira yrkes­del­ta­king er på godt under 20 prosent.

NHO har rekna på kor dyrt det vert om vi held fram med den nove­rande inn­vand­rings­po­li­tik­ken. Til dette arbei­det har dei fått hjelp av Sam­funns­øko­no­misk insti­tutt på Blin­dern. Økono­mane har teke utgangs­punkt i tal frå SSB. Dei rek­nar med at inn­vand­rings­folke­set­na­den kjem til å verta dobla fram til 2015. I mai i fjor vart sva­ret pre­sen­tert i tids­skrif­tet til NHO, Hori­sont. Den låge del­ta­kinga i arbeids­li­vet som mange inn­vandra­rar har, kjem til å kosta Noreg heile olje­for­muen. I ein kom­men­tar sa pro­fes­sor Kje­til Stor­slet­ten til Aften­pos­ten at den norske inn­vand­rings­po­li­tik­ken hadde ført til alt­for store kost­na­der for det norske sam­fun­net: «Å ta inn inn­vand­rere med lav utdan­nelse fører ingen steds hen. Vi kan ikke fort­sette den inn­vand­rings­po­li­tik­ken vi har ført.»

Norge er et lite, gjen­nom­sik­tig sam­funn. Hvor lenge kan man holde slike sam­men­hen­ger skjult? Hvor lenge kan Wiggo Johan­sen gjen­nom­føre Redak­sjon Én om fami­lie­gjen­for­ening, uten å nevne at Norge impor­te­rer en sosial under­klasse? Stats­råd Bjarne Håkon Hans­sen får kjøre den gamle leksa om at uten inn­vand­rere stan­ser Norge. Han har panikk i øynene når Sara Azmeh Ras­mus­sen ikke støt­ter ham, men sier at regje­rin­gen har svik­tet de unge annen­ge­ne­ra­sjons inn­vand­rerne. Han må støtte seg til Usman Rana.

Det fin­nes et alter­na­tiv til å stanse fami­lie­gjen­for­ening, og det er å avskaffe vel­ferds­sta­ten, skri­ver Hustad. Men det er ikke det folk vil. Hvis det skjer vil Norge bli et bru­ta­li­sert samfunn.

Men hvis SV får trum­fet vil­jen sin gjen­nom vil resul­ta­tet bli en meget hard lan­ding. Den er alle­rede i gang, i form av et stort antall barn som ikke kan norsk når de begyn­ner på sko­len, avslø­ring av orga­ni­sert trygdejuks, og to stan­dar­der for behand­ling av kvin­ner og unge.

At Hustad har våk­net gir håp. Det fin­nes mange gode kref­ter, men de er spredt. Hvis sig­na­lene kom­mer fra flere kan­ter kan de like­vel bli “for­ster­ket” og bli vans­ke­li­gere å ignorere.

De nær­meste år er vik­tige. Folk med kunn­skap og for­mid­ling som yrke har et stort ansvar. La oss minne dem på det.


Unge men­neske er inga handelsvare

PS. Den som måtte tro at Dag og Tid har gjen­nom­gått en lig­nende erkjen­nelse som Hustad, tar feil. I samme avis skri­ver Roald Helg­heim fra stikk mot­satt stand­punkt i en omtale av boken til Eli­sa­beth Eide og Anne Hege Simon­sen: Mis­ten­ke­lige utlen­din­ger, om mino­ri­te­tar i norsk presse gjen­nom hundre år. (1902-2002)

Der Hustad ber om ærlig­het mener Helg­heim man har “ham­ret” på inn­vand­rerne siden 1980-tallet!

Sidan opp­gje­ret med den såkalla «snil­lis­men» for snart tjue år sidan blir vi fram­leis tuta øyro fulle av kor vans­ke­leg det har vore å ta opp dei pro­ble­ma­tiske sidene ved inn­vand­ring (sjølv­sagt med «venstre­sida» som dei skul­dige), endå det knapt har handla om anna sidan då. Omta­len av utlen­din­gar skifta modus frå 70/80-talet, då det etter kvart viste seg at dei som kjem til lan­det, er alle slags folk, og at inte­gra­sjon er ein pro­sess som tek tid. Så kjem dei sjølv­opp­fyl­lande pro­fe­ti­ane, mei­nings­må­lin­gar der folk tyk­kjer det går for seint, utan å få spørs­må­let om kven som har skulda, vi eller berre dei andre. Om den såkalla «venstre­sida» er å kri­ti­sere, er det for å ha vore for feig til å ta opp kam­pen og i sta­den late Frp få ini­tia­ti­vet når det gjeld å leg­gje vil­kåra for debat­ten. Då blir den dagen då «vi» og «den andre» står på like fot, endå fjernare.

Helg­heim bry­ter sitt eget råd:

His­to­riske paral­lel­lar skal ein vere var­sam med, men det slår meg med styrke at om det er ei gruppe som tid­vis får ein omtale som er i slekt med det ein kunne lese om jødar i mel­lom­krigs­tida, så gjeld det den 18.000 soma­lia­rar store mino­ri­te­ten i Norge.

Det nam­net vi gjev den framande




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.