Det skjer noe i hodene

Willy Gjøsund

Det skjer noe i hodet på folk. Jon Hustad var journalist i Klassekampen. Nå arbeider han i Dag og Tid. Han skriver en særs vettug artikkel om innvandring: SV setter kursen, og den vil på sikt avskaffe velferdsstaten.

Grunnen er at innvandring basert på familiegjenforening skaper en sosial underklasse som havner på trygd. På et eller annet tidspunkt vil middelklassen våkne og sette foten ned. Ap er i ferd med å drive dem i armene på Frp, skriver Hustad:

Korleis kan norsk venstreside halda seg med ein politikk som på sikt vil undergrava velferdsstaten, ein politikk som vernar storfamilien og ikkje individa?

Siv Jensen kan på ny sova roleg om natta. Fyrst fekk ho arbeidarklassa, no får ho mellomlaga.

Det er riktig sett, og erkjennelsen deles av flere. Folk begynner å våkne. Det er vanskelig å holde sammenhenger skjult, som er nokså opplagte. Folk kan fortsatt 2+2. Hustad belegger utviklingen med tall:

I 1980 var det 22.000 innvandrarar i Noreg med bakgrunn frå den tredje verda. I 2004 passerte vi 200.000. No er talet på rask veg mot 300.000. I 1986 utgjorde innvandrarar frå den tredje verda 1,1 prosent av folkesetnaden, no er prosentdelen 6,6, kan vi lesa på nettsidene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Ein særs stor del av desse er frå Nord-Afrika, Midtausten og Pakistan. For menn med pakistansk bakgrunn låg uføreprosenten i 2002 i aldersgruppa 55–59 på 45 prosent, for dei med tyrkisk bakgrunn på 55 prosent og for gruppa med marok­kanarar på 67 prosent.

Handlar dette om rasisme, at innvandrarane vert støytte ut av den norske arbeidsmarknaden? Kanskje, men eg tvilar på at det er heile forklåringa. Personar frå Sri Lanka har i same aldersgruppe ein uføreprosent på 9,5, og endå ljosare er det om vi ser på dei med kinesisk bakgrunn: Prosenten der er 7,8. Uføregjennomsnittet for heile folkesetnaden, inkludert innvandrar, er på 9,6 prosent.

I dag deltek 71 prosent av etniske nordmenn i arbeidsfør alder i arbeidslivet. Ei av dei innvandrargruppene som har auka mest dei seinaste åra, er somaliarar. Deira yrkesdeltaking er på godt under 20 prosent.

NHO har rekna på kor dyrt det vert om vi held fram med den noverande innvandringspolitikken. Til dette arbeidet har dei fått hjelp av Samfunnsøkonomisk institutt på Blindern. Økonomane har teke utgangspunkt i tal frå SSB. Dei reknar med at innvandringsfolkesetnaden kjem til å verta dobla fram til 2015. I mai i fjor vart svaret presentert i tidsskriftet til NHO, Horisont. Den låge deltakinga i arbeidslivet som mange innvandrarar har, kjem til å kosta Noreg heile oljeformuen. I ein kommentar sa professor Kjetil Storsletten til Aftenposten at den norske innvandringspolitikken hadde ført til altfor store kostnader for det norske samfunnet: «Å ta inn innvandrere med lav utdannelse fører ingen steds hen. Vi kan ikke fortsette den innvandringspolitikken vi har ført.»

Norge er et lite, gjennomsiktig samfunn. Hvor lenge kan man holde slike sammenhenger skjult? Hvor lenge kan Wiggo Johansen gjennomføre Redaksjon Én om familiegjenforening, uten å nevne at Norge importerer en sosial underklasse? Statsråd Bjarne Håkon Hanssen får kjøre den gamle leksa om at uten innvandrere stanser Norge. Han har panikk i øynene når Sara Azmeh Rasmussen ikke støtter ham, men sier at regjeringen har sviktet de unge annengenerasjons innvandrerne. Han må støtte seg til Usman Rana.

Det finnes et alternativ til å stanse familiegjenforening, og det er å avskaffe velferdsstaten, skriver Hustad. Men det er ikke det folk vil. Hvis det skjer vil Norge bli et brutalisert samfunn.

Men hvis SV får trumfet viljen sin gjennom vil resultatet bli en meget hard landing. Den er allerede i gang, i form av et stort antall barn som ikke kan norsk når de begynner på skolen, avsløring av organisert trygdejuks, og to standarder for behandling av kvinner og unge.

At Hustad har våknet gir håp. Det finnes mange gode krefter, men de er spredt. Hvis signalene kommer fra flere kanter kan de likevel bli “forsterket” og bli vanskeligere å ignorere.

De nærmeste år er viktige. Folk med kunnskap og formidling som yrke har et stort ansvar. La oss minne dem på det.


Unge menneske er inga handelsvare

PS. Den som måtte tro at Dag og Tid har gjennomgått en lignende erkjennelse som Hustad, tar feil. I samme avis skriver Roald Helgheim fra stikk motsatt standpunkt i en omtale av boken til Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen: Mistenkelige utlendinger, om minoritetar i norsk presse gjennom hundre år. (1902-2002)

Der Hustad ber om ærlighet mener Helgheim man har “hamret” på innvandrerne siden 1980-tallet!

Sidan oppgjeret med den såkalla «snillismen» for snart tjue år sidan blir vi framleis tuta øyro fulle av kor vanskeleg det har vore å ta opp dei problematiske sidene ved innvandring (sjølvsagt med «venstresida» som dei skuldige), endå det knapt har handla om anna sidan då. Omtalen av utlendingar skifta modus frå 70/80-talet, då det etter kvart viste seg at dei som kjem til landet, er alle slags folk, og at integrasjon er ein prosess som tek tid. Så kjem dei sjølvoppfyllande profetiane, meiningsmålingar der folk tykkjer det går for seint, utan å få spørsmålet om kven som har skulda, vi eller berre dei andre. Om den såkalla «venstresida» er å kritisere, er det for å ha vore for feig til å ta opp kampen og i staden late Frp få initiativet når det gjeld å leggje vilkåra for debatten. Då blir den dagen då «vi» og «den andre» står på like fot, endå fjernare.

Helgheim bryter sitt eget råd:

Historiske parallellar skal ein vere varsam med, men det slår meg med styrke at om det er ei gruppe som tidvis får ein omtale som er i slekt med det ein kunne lese om jødar i mellomkrigstida, så gjeld det den 18.000 somaliarar store minoriteten i Norge.

Det namnet vi gjev den framande





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.