Teherans antisemittisme og norsk Wikipedia

Hans Rustad

Under dekke av viten­ska­pe­lig­het sen­der iransk tv doku­men­ta­rer om jøde­nes fab­ri­ka­sjon av Holo­caust. Men noe av den samme tonen gjen­fin­nes i norske Wiki­pe­dias frem­stil­ling av bruk og mis­bruk av Holocaust.

Sel­gere av myter” heter en serie på 12 pro­gram­mer som gikk på iransk tv fra okto­ber ifjor til januar iår. Her står beryk­tede og dømte franske revi­sjo­nis­ter frem og for­tel­ler om hvor­dan gass­kam­rene var svin­del, og at det aldri fan­tes noen Ende­lig Løsning.

Serien er liksom-vitenskapelig. Pre­sen­tø­ren “fore­le­ser” om hvor­dan jødene pres­ser Europa for sym­pati og penger.

Holo­caust Remem­brance Day is “A Good Opport­u­nity for the Israeli Regime To Make the Euro­peans Beg For For­gi­ve­ness“
Pre­sen­ter: “In the name of the truth and of He who reveals the truth, wel­come, dear viewers. It may be bit­ter rea­lity that in so many cases, his­tory is exploited by rulers and poli­ti­ci­ans. The sequence of events of bygone days, which intel­lec­tuals and phi­lo­sop­hers call ‘his­tory’ or ‘his­to­ri­cal science,’ is one of the most con­tro­ver­sial fields of human thought. The writ­ten his­tory of mank­ind beco­mes known as ‘writ­ten his­tory,’ when it flows from a person’s con­scious­ness to his pen. When the con­scious­ness of the wri­ter of his­tory is mixed with phi­lo­sop­hi­cal, poli­ti­cal, and racist moti­ves, a dis­tor­tion of his­tory occurs. This is all the more true when this wri­ting of his­tory beco­mes a poli­ti­cal tool, aimed at achie­ving poli­ti­cal inte­rests and racial supe­riority. This is what hap­pe­ned in so many cases in his­tory, inclu­ding World War II.“
Voi­ce­over: “Every year, Zio­nist cir­c­les mark January 27 with cere­mo­nies in various places in the world, inclu­ding the Aus­chwitz camp in Poland. It is clai­med that many Jews were mur­de­red there. This pro­vi­des a good opport­u­nity for the Israeli regime to make the Euro­peans beg for for­gi­ve­ness every year, using the pre­text of what it claims hap­pe­ned.
“This dubious event has a great impact on the reac­tion of these countries to the oppres­sive poli­cies of the Zio­nist regime in the occu­pied lands. Once the Zio­nist ele­ments mana­ges to create the figure of ‘6 mil­lion Jewish vic­tims,’ the time came for the process of con­so­li­da­ting and pub­li­ci­zing it.
“The Zio­nists, who rec­og­nized the impor­tance of pro­pa­ganda and the use of the media, began in the 19th cen­tury to obtain ownership of most Ame­ri­can media out­lets. Today, 70 per­cent of the press is in the hands of the racist Jewish ban­kers. Robert Mur­d­och, one of the grea­test Zio­nist capi­ta­lists, pub­lis­hes 3 mil­lion news­pa­pers daily and 4 mil­lion magazi­nes weekly. The same is true with regard to the ownership of TV chann­els in Ame­rica. The seven people who head TV giants NBC, CBS, and ABC – the most popu­lar chann­els in Ame­rica – are Zionists.”

Påstan­den om jøde­nes makt over mediene er ikke frem­med for norske jour­na­lis­ter. Det blir ansett som et fak­tum, og det at man ikke snak­ker alt­for høyt om det er nok et eksem­pel på at det er slik.

Det samme gjel­der jøde­nes inn­fly­telse i Hol­ly­wood. Det har lenge vært en kli­sje. Som er rik­tig i den for­stand at mange film - og medie­mo­gu­ler er jødiske. Pro­ble­met er bare at Hollywood-miljøet er libe­ralt, og jødiske eiere pro­du­se­rer fil­mer som slett ikke pas­ser til noe poli­tisk møns­ter. Hvis man da ikke som ira­nerne og de franske revi­sjo­nis­tene mener at feks. “Schind­lers liste” er løgn og propaganda.

Nor­man Fin­kel­stein har de senere år gjort seg bemer­ket ved å hevde syns­punk­ter som lig­ger tett opp til revi­sjo­nis­tene: om instru­men­tell bruk av Holo­caust, om grå­dig­het osv. Han har mange til­hen­gere i Norge. Hans syns­punk­ter frem­mes på Wiki­pe­dias for­side om Holocaust.

Kri­tikk knyt­tet til bru­ken av Holo­caust
Objek­ti­vi­tet: Denne artik­ke­lens objek­ti­vi­tet er omstridt. Redi­ge­rin­ger som mang­ler refe­ran­ser og/eller avvi­ker fra en objek­tiv frem­stil­ling, kan bli fjernet.

De senere år er det sær­lig på tre punk­ter at at det er blitt ret­tet kri­tikk overfor- og i for­bin­delse med Holocaust.

* Det ene punk­tet går ut på at det er blitt for stor fokus på jøde­nes lidel­ser, og at andre grup­per, som f.eks. sigøy­nerne og homo­file har blitt stilt mer i skyg­gen av folke­mor­det. Denne kri­tik­ken har ført til en debatt om en omde­fi­ne­ring av Holo­caust som begre­pet [1].

* Det andre punk­tet er knyt­tet til bru­ken av Holo­caust. Holo­caust bru­kes i dag hoved­sa­ke­lig til to ting. Den mest mar­kante er at folke­mor­det blir brukt som en monu­ment for å for­hindre at slike ting skal gjenta seg i frem­ti­den. Denne bru­ken er det bred enig­het om og er ikke omdis­ku­tert. Denne bru­ken er knyt­tet opp til men­neske­ret­tig­he­ter og huma­nisme. Den andre bru­ken, som er mindre mar­kant, er at Holo­caust blir brukt til å rett­ferdi­gj­gjøre over­grep og andre ugjer­nin­ger utført av den Isra­elske stat, samt grup­pe­rin­ger som de jødiske sett­lerne på okku­pert område.[trenger refe­ranse] Det er sær­lig jødiske grup­pe­rin­ger i USA, Europa og Israel, samt enkelte kristne kret­ser, som har blitt bekyldt for å bruke Holo­caust på denne måten.[trenger refe­ranse] Kri­tik­ken avseds­kom en et begrep og kjent bok i 2000 kalt Holo­caust­in­du­strien, skre­vet av den jødiske-amerikanske stats­vi­ter Nor­man Fin­kel­stein. Fin­kel­stein mev­der at Holo­caust blir en moralalsk kapi­tal som gir skyld­fri­het i for­holdt til de påståtte over­grep sta­ten Israel fore­tar seg [2]. Denne bru­ken av folke­mor­det er, til for­skjell til den første bru­ken, kob­let opp til poli­tikk og ikke men­neske­ret­tig­he­ter slik som den første.[trenger referanse]

* Et tredje punkt for kri­tikk går ut på at enkelte jødiske grup­per har brukt Holo­caust for å skaffe seg økono­miske midler.[trenger refe­ranse] Dette har blitt beskre­vet som en form for moralsk utpres­sing av flere av dens kritikere.[trenger referanse]

De som har kri­ti­sert bru­ken av Holo­caust på de to siste punk­tene har ofte blitt utsatt for beskyld­nin­ger om anti­se­mi­tisme og Holocaust-fornektelse av jødiske grup­per og andre.[trenger refe­ranse] På den annen side har også høyre­eks­treme mil­jøer mis­brukt disse to punk­tene til egne for­mål. For mange er Holo­caust ennå et såpass følel­ses­ladd tema at de har pro­ble­mer å skille disse bruks­om­rå­dene ut av det bruks­om­rå­det som det er bred enig­het om.[trenger referanse.

Fin­kel­steins betyd­ning for­tje­ner i høy­den en fot­note, eller avsnitt, under rubrik­ken: kon­tro­ver­si­elt. Pre­sen­ta­sjo­nen i wiki­pe­dia gir syns­punk­tene en legi­ti­mi­tet de ikke for­tje­ner. Stikk­ord: Bru­ken av ordet “rett­fer­dig­gjø­ring” tyder på at noen bru­ker Holo­caust til å for­svare over­grep mot pale­sti­nere. Det sav­ner seriøst grunn­lag. Det man mener er nok at noen har brukt Holo­caust til å skape nasjo­nalt sam­hold og patrio­tisme. Men jøder er også blitt min­net om at Holo­caust for­plik­ter. Og de samme kref­tene som snak­ker om poli­tisk bruk, tyr ofte til nazi-analogien. I det minste burde denne poli­tiske mis­bru­ken vært nevnt.

Det er skuf­fende at ikke Holocaust-senteret på Bygdøy føl­ger med og kor­ri­ge­rer denne svært tenden­siøse pre­sen­ta­sjo­nen på et nett­sted som blir brukt av tusen­vis av skole­ele­ver og stu­den­ter. De har neppe for­ut­set­nin­ger til å vur­dere hvor poli­ti­sert inn­leg­get er.


Ira­nian Holocaust-Denial Docu­men­tary Series On Ira­nian TV: “Mer­chants of the Myth”

Kri­tikk knyt­tet til bru­ken av Holocaust

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.