To forhold ruver i landskapet: den manglende korrelasjon og kommunikasjon mellom Vesten og den muslimske verden, og den demografiske utvikling. Begge deler er av en slik størrelse at det holder å referere nøkternt, og så la ordene synke inn.
I boken "Storm over Europa. Islam - fred eller trussel?" viser danskene at de ligger langt foran oss.
Demografi taler et språk som ikke lar seg avvise. I Danmark som i Norge er det politisk uvilje mot å registrere hvor mange muslimer som lever i landet. I "Grænser for indvandring? Tal og statistikker", skriver Tabita Wulff:
Ifølge en fremskrivning, foretaget af Københavns Universitets demografer, vil der være muslimsk flertal her i Danmark inden for dette århundrede. Om 60-70 år har vi en stormoske i Århus, i København og i Odense - måske også på Bornholm.
Forsker og nationaløkonom Jan Lindh ved Fremtidsforskningsinstituttet i Stockholm meldte siste år ud, at svenskerne er i mindretal i år 2050.
Brødrene Anfindsen ble først ledd ut for sine prognoser, så kom Statistisk Sentralbyrå med et anslag som viste at de ikke var så på jordet likevel: men anslagene varierte veldig. Siden har det vært stille.
Aldrig tidligere har en indvandring som den nuværende betydet så historiske og revolutionerende skred i befolkningens sammensætning, siger Danmarks førende befolkningsforsker, Poul Chr. Mathiessen. Den aktuelle indvandring vil ændre Danmark for altid.
Det var faktisk Mathiessen Neue Zürcher Zeitung henviste til da de skrev om utviklingen i Danmark. I Norge ties dette ihjel. Som i dansketiden må vi til København for å hente viten.
Tabita Wulff siterer UN World Population Prospects for 2050:
Iran: 64 mill - 115 mill
Tyrkia 65 mill - 101 mill
Egypt 66 mill - 115 mill
Bangladesh 123 mill - 212 mill
Pakistan 142 mill - 345 mill
Hele den muslimske verden: 1.074.900 - 1.898.690.000.
Hvordan kan land som Emiratene, Irak, Iran, Jordan, Libanon, Libya, Oman, Saudi-Arabia, Syria, Tyrkia, Egypt, Pakistan, Sudan, Afghanistan, Indonesia, Algerie, Marokko, Tunisia, Nigeria, Kuwait, Qatar, Bahrain og Somalia brødfø en så skræmmende befolkningstilvækst? Oljeeventyrer er i 2050 fortid, ørkenlandenes befolkning vil derfor have blikket stift rettet mod Europa.Den stigende befolkning i den tredje verden vil betyde masseinvanddring av fattige mennesker, der vil søge op på de europæiske strande og destabilisere økonomi og sammenhængskraft.
Er det bare å stenge grensene? Nei, EU må gjøre en kjempeinnsats for å få disse landene til å slå inn på en vei som fører til human development. Det er noe mer enn økonomisk utvikling. Det betyr rettigheter, utdannelse, politisk, kunstnerisk og religiøs frihet. Men allerede nå har EU manøvrert seg inn i et hjørne og gitt fra seg mye av handlingsrommet. Hvis noe slikt skulle skje før fremtiden er over oss, må det stilles strenge krav om bla. fødselskontroll. Men i stedet er det den muslimske verden som stiller krav til Europa!
EU står overfor et dilemma. Flere ældre og færre fødsler i den oprindelige befolkning og et allerede på nuværende tidspunkt bekymrende stort mindretal fra ikke-vestlige lande uden utdannelse og med større og større krav om særrettigheder relatert til deres religion.
Under den kalde krigen skrev Cyril Connolly en bok med tittelen: "Closing time in the West". Det er fremdeles tid til å handle, men Europa nages av tvil og nøler. Imens går klokka, og tiden er ikke på Europas side.
En voksende islamisering av Europa vil betyde voldsomme kultursammenstød, hvis ikke Vesten er bevidst om sine værdier og forsvarer dem med næb og klør. Sover vi i timen, vil en brutal og ekspansiv ørkenreligion ødelegge vores civilisation. Hvilken fremtid får etniske danskeres børnebørn og oldebørn? Vil slægten med danske rødder og vestlige kerneværdier blive udryddet, fordi de folkevalgte politikere ikke havde fantasi nok til å se ind i fremtidens klare lys?
Det er sterke ord. Nordmenn er blitt redd for "kraften". Igår var det en islending som sang ut på E24: Rögnvaldur Hannesson skrev Arbeidsinnvandring: Risikabelt og fikk en voldsom respons.
Tabita Wulff siterer NHO-undersøkelsen som viste at hele oljeformuen kan gå tapt hvis innvandringen fortsetter som idag. Men selv det som gjelder vår egen fremtid er lite fremme.
Det som virkelig "floored me", dvs. rev vekk grunnen under føttene, var artikkelen om Tyrkia. Særlig fordi den er skrevet i en likefrem, ukomplisert form. Carsten Ringsmose kartla leveforhold i Tyrkia i 1971, for å bruke det i undervisning om u-landsproblemer på høgskoler og gymnas. 33 år senere skal han gjense Tyrkia og er full av forventninger og spenning. Han har lest om EU-forhandlingene, og lurer på hva som er skjedd. Det første han møter er alt fattigmannsarbeidet selv i vestlige Istanbul: arbeid som folk gjør fordi de må overleve, som å bære altfor tunge varer rundt i byen eller selge skolisser på gaten.
I 1971 var befolkningen på 35 millioner. I 2004 var den på 70 millioner - en tilvekst på én million i året. Bare for å holde tritt med tilveksten må det altså skapes én million nye arbeidsplasser i året.
Befolkningstilvæksten betyder, at selv meget store årlige fremskridt bliver forvandlet til relative tilbageskridt: Både arbejdsløshed og slum vokser - selvom Tyrkiet i den mellemliggende periode har skjult en meget stor del av sin befolkningstilvækst ved at eksportere den til andre lande i Europa.
Det er landbefolkningen som vokser på bekostning av byene, og her ligger også noe av forklaringen på den økende islamiseringen. Hvis man for 33 år siden så en kvinne med hijab i Istanbul, var det ofte en landsens kone. Nå går titusener med hijab for å vise sin renhet og rettroenhet. Selv statsministerfruen gjør det, og den strenge sekulariteten til Kema Atatürk spises opp innenfra.
Men det er når han kommer til landsbyen i det østlige Anatolia at Ringsmose virkelig får sjokk. Mottakelsen er overstrømmende. Det er intet å si på det. Ringsemose ser bare noen få barn på skolen, men mange i gatene.
Landsbyen var fuld av legende børn, som ikke passede skolen - ganske som deres forældre 33 år tidligere. Når kun få børn var i skole, er forklaringen simpelthen, at befolkningen her i det sydøstlige Anatolien er traditionelle bønder, der lever under nærmest feudale forhold. De er analfabeter, og de har ingen forståelse for, hvor meget det betyder at gå i skole. De har nemlig selv - ligesom deres forældre - "klaret sig" uden skolegang, - og de kender ikke, og kan heller ikke forstå de problemer der opstår, når deres største forhåbning opfyldes, og de kommer til Europa, hvor de slet ikke kan fungere tilfredsstillende.
Den gamle vannpumpen som sto ute på et tomt jorde, befinner seg idag midt inne i bebyggelsen som har est ut. Men det finnes ikke livsgrunnlag for menneskene. Hva bestiller de?
Mange af indbyggerne sad inde i de lerklinede huse og så parabol-fjernsyn dagen lang, således at de gennom amerikanske serier af typen "Dallas" eller "Dollars" får en billede af, hvad de opfatter som livsbetingelserne i de vestlige, mer udviklede lande og får stimuleret og underbygget deres store livsdrøm.
Landbruket som tidligere ga livsunderhold er sentralisert i stordrift, med enorme bomullsplantasjer hvor folk arbeider som under negerslaveriet i Sør-Statene, skriver Ringsmose. Den store Atatürk-demningen har tatt vannet fra Irak og Syria og gjort noen "stenrike", og andre fattige.
Tyrkia har ingen mulighet til å livnære sin befolkning. Hverken den nåværende eller fremtidige kull. Tvertom virker EU-suget som en sovepute for nødvendige reformer. Skulle Tyrkia bli medlem vil myndighetene finne avsetning for sitt befolkningsoverskudd i Europa. Myndighetene har en egeninteresse, som ikke er noen konspirasjon. Tyskland har en stor tyrkisk befolkning som er blitt mer religiøs, og som kommer fra de områdene Ringsmose besøker. Det samme gjelder nok den pakistanske minoriteten i Norge og andre land.
Men hvem snakker om nødvendigheten av å hjelpe land som Tyrkia og Pakistan til "human development"? Slik det nå fungerer er det heller pakistanisering og tyrkifisering av europeiske land vi ser.
Storm over Europa
Islam - fred eller trussel?
Red. av Lone Nørgaard og Tabita Wulff
Holkenfeldt
ISBN 87-91660-37-8
Spennende at det er bevegelse i riktig retning, men skremmende at den positive utvikling går så sakte at det kanskje er for seint til at løsningene kan settes ut i livet.
Hvert land må holdes ansvarlig for sin befolkning, det vil medføre at de muslimske landene må ta ansvar for sin "vi føder dere ihjel" politikk hvor de har planlagt å sende "femtekolonister" inn i vestlige land.
Om vesten har behov for arbeidere, så sørg for at de kommer på tidsbegrensede arbeidskontrakter med få rettigheter hvor brorparten av velferdsgodene forbeholdes statsborgere (og statsborgerskap selvsagt er vanskelig å oppnå). På den måten beholdes roen og demokratiet, den islamske overtakelse (islams endelige løsning) vil kunne unngås slik.
Det rasjonelle menneskets adelsmerke er tvilen. Ikke det at man ikke kan være overbevist om en sak, men man må alltid være villig til å revurdere sitt standpunkt i lys av ny informasjon. Det motsatte er dogmatisme og fundamentalisme.
Det som virkelig skremmer meg når det gjelder myndigheter og media, samt mange av våre "intellektuelle", er at de er like faste i troen nå som før på at det multikulturelle prosjektet er på rett vei. Uansett hvilke fakta som legges på bordet, det være seg om demografi, kriminalitet, terror, forakt for vestlige samfunn, forakt for vestlige kvinner og forakt for vestlige verdier, eller hva det nå måtte være, så hører det fortsatt med til unntakene at man åpent gir uttrykk for at man kanskje kan ha tatt feil; at det faktisk er fullt mulig at hele den vestlige sivilisasjon er i ferd med å gå under. Og dette kan komme til å bli, eh, ubehagelig.
Dette fraværet av offentlig tvil hos dem som er skyld i Norges og Europas ufattelig dype krise, er et meget dårlig tegn. Jeg tror det er en NØDVENDIG forutsetning for å kunne redde Europa fra å gå under, at media slutter å ha en terapeutisk tilnærming til sin formidling av det som skjer, og i stedet setter SANNHET i høysetet. Uansett hvor ubehagelig sannheten måtte være, er den å foretrekke fremfor skjønnmaling og virkelighetsfornektelse.
Politikerne hadde ikke fått anledning til å fortsette sitt dødsritt dersom folk flest hadde fått den informasjon de trenger for å gjøre seg opp en noenlunde realistisk bilde av hvilken skjebne som nå venter oss.
Tar jeg for hardt i, sier du? Javel, la meg få høre noen skikkelige ARGUMENTER som tilsier at det er grunn til optimisme på vegne av Europa. Lettvint propaganda og billige slagord har vi hørt nok av. En annen ting vi har hørt nok av, er forsøket på å legge skylden på innvandringskritikerne for de problemene som nå blir tydeligere for hver dag som går. Men det er ikke DEBATTEN i seg selv som lager problemer. Det sørger den demografiske utviklingen for helt uten hjelp fra noen av oss. Jo før vi ser sannheten i øynene, jo større sjangse for at kanskje deler av Europa kan reddes fra undergangen.
Den britiske forfatteren Paul Weston har skrevet en interessant artikkel: Is European Civil War Inevitable by 2025? Finnes her: http://gatesofvienna.blogspot.com/2007/03/is-european-civil-war-inevitable-by.html
"En annen ting vi har hørt nok av, er forsøket på å legge skylden på innvandringskritikerne for de problemene som nå blir tydeligere for hver dag som går.", skriver herr Anfindsen.
Den dyktige danske filosofen Kai Sørlander har en grei utredning av akkurat den argumentasjonen du nevner her. Riktignok beregnet på frontene i dansk politikk, men den er høyst aktuell for furet værbitt også, vil jeg tro. Det kjedelige er naturligvis at han avslører at en slik argumentasjonsrekke raskt kan returneres med hjertelig takk til avsender :-)
"Hvor Dansk Folkeparti forklarer opsplitningen med kulturforskelle, som hænger sammen med forskellige værdisæt, så forklarer de Radikale opsplitningen med Dansk Folkepartis holdning til indvandrerne. For dem er det Dansk Folkepartis forsøg på at begrænse indvandringen og deres dermed sammenhængende »hårde tone i debatten«, som er den egentlige årsag til, at indvandrerne skaber parallelsamfund. I de Radikales optik er det Dansk Folkeparti selv, som er årsag til de problemer, som Dansk Folkeparti advarer imod. Så for de Radikale består løsningen i, at Dansk Folkeparti forsvinder.
Hvad man end mener om Dansk Folkeparti, så synes de Radikale her at have spundet sig selv inde i en kokon af illusioner. Man vil ikke se, at éns liberale indvandringspolitik fører til problemer; og når man endelig ser problemerne, så påstår man, at de er skabt af dem, som er imod den liberale indvandringspolitik. Den ene illusion til støtte for den anden.
Men bruger man de Radikales egen måde at argumentere på, så kunne man lige så godt sige, at det er de Radikales »hårde tone« over for Dansk Folkeparti, som låser dette parti fast i sin »hårde tone« over for indvandrerne. Og så er det de Radikale selv, som er den egentlige årsag til problemet."
http://www.nomos-dk.dk/midgaard/sorlander18.htm Stjålet fra Kai Sørlanders glimrende artikkel på Nomos: De to fronter i indvandringsdebatten.
Anfindsen berører et spennende punkt: psykologien i debatten, dvs den tilsynelatende mangel på tvil.
Som han helt korrekt sier, så er tvilen det rasjonelle menneskets posisjon, eller la meg formulere det litt annerledes: det rasjonelle og moralske mennesket aksepterer å bære sin egen tvil, når det har en, ikke å leve splittet i forhold til den.
Jeg hadde en interessant nettsamtale med en SVer engang som var uoppslitelig i sin vilje til å (bort)forklare de dårlige prestasjonene til multikulti generelt og islam spesielt.
Helt ut av det blå påstod jeg ovenfor ham at han ikke var så unyansert som det han virket. Og under over alle under, han innrømmet glatt at han hadde mange kritiske meninger om det han på nettet så ensidig forsvarte.
For de fleste multikulturalistene nøyer seg med å projiserer sin tvil over på sin motstander, og lar denne bære de ekle meningene, så kan de selv være "knigths in shiny armour"; "Din tale skal være ja, ja eller nei, nei." Det er så deilig å være moralskt skråsikker. Som en profet.
Med andre ord, lenge før Bush gjorde multikulturalistene "du er enten med oss eller med fienden" til sitt credo.
Å bære sin egen tvil er det voksne, men det er kanskje ikke det mest lettvinte og sexye. Når man i tillegg i alle år har demonisert motstanderen, sitter innrømmelsen enda lengre inne. Du skal være rimelig rakrygget før de innrømmer at "å fan, jeg tok visst helt feil jeg, i 30 år. Hagen hadde rett."
"Politikerne hadde ikke fått anledning til å fortsette sitt dødsritt dersom folk flest hadde fått den informasjon de trenger for å gjøre seg opp en noenlunde realistisk bilde av hvilken skjebne som nå venter oss.
Tar jeg for hardt i, sier du?"
****Nei, du tar på ingen måte for hardt i. Alle som engasjerer seg i dette blir mer skremt desto mer man fordyper seg. Dette gjelder vel ikke minst Anfindsen vil jeg tro.
Det er ingen tvil om at ramaskriket ville vært enormt dersom folk fikk anledning til å virkelig forstå hva som skjer.
Før eller siden vil virkeligheten innhente oss alle, trolig for sent. Inntil da får vi prise oss lykkelig over at vi i det minste har Internett, og bruke det for hva det er verdt. Nettet er de tradisjonelle redaktørenes verste fiende, men de tar ikke konsekvensen av det, noe som vil bli deres bane. Når folk innser at det egentlig ikke eksisterer reell nyhetsformidling i etablerte medier, får vi kanskje omsider Norges svar på Jyllandsposten?
Det har skjedd mye med opinionens oppfatninger av dette spørsmålet bare de siste par årene, en utvikling som nødvendigvis må fortsette. På tross av det etablerte media og venstreintelektuelles iherdige innsats for å underkjenne utviklingen.
Spørsmålet er bare om tilstrekkelig mange vil våkne i tide før det er for sent. Vi blir stadig fler som føler oss forpliktet til å vekke folk, og jeg vil berømme alle som nærmest "vier sitt liv" for denne enormt viktige saken.
Det er våre verdier og vestlige sivilasjon som står på spill.
Hva med at vi trekker noen naturlige konklusjoner av våre feilede forsøk på demokratisering av midtøsten og også tilpasser oss vår relativt svakere posisjon.
I en setning.
La de være som de er, bare de ikke er her.
Dessverre, prosjektet "fargerikt fellesskap", "en verden", "verdensborger", "alle har rett på Norge", "multikulturell" osv er dødt - vi må innse at her er vi (vesten, demokratiet, Norge) og "der er de" (islam-tilhengerne) - skillet må nok trekkes ganske klart, som en "krigsfront" så lenge islam har erklært krig mot oss...
Ja, for balansens skyld burde jo disse som tror at muslimer blir selvmordsbombere som følge av verbalt press om å oppføre seg ordentlig, også advare mot at Ole Jørgen Anfindsen kunne komme til å bli terrorist dersom han ikke ble invitert til en "inkluderende dialog".
Når så ikke skjer vitner det selvsagt om at disse som til stadighet sender ut invitasjoner vurderer ham som en mer seriøs, pålitelig og mentalt stabil person enn imamene. Enhver fornuftig person som mottar invitasjon til noe slikt, bør derfor straks saksøke inviterende part for ærekrenkelse.
Moralen synes å være at dersom du er tilstrekkelig sprø eller lager tilstrekkelig mye kvalm, blir du invitert inn i den inkluderende varmen. Fordelen er at selv om man ikke snakker om vesentligheter under dialogmøtene, men bullshitter hverandre, smiler til pressen og forteller hvor nyttige de er, foruten å avtale tid og sted for neste dialogmøte, kan det kanskje gjøre folk så opptatt med dialogmøter at de ikke får tid til å lage kvalm.
Nå kan det godt hende regjeringsmedlemmene er vel kvalifiserte til å fungere som slike støttekontakter, men har de ikke ordentlig regjeringsarbeid som de må skjøtte??
En god stund har jeg funnet den alminnelige oppfatning om de spørsmål som her tas opp, som uriktig og i beste fall forenklet. Det i seg selv er jo ille nok. Det som er verre, er at saklig kritikk og innvendinger i så stor grad har vært ansett som direkte utidig: Er man imot innvandringspolitikken, er man automatisk suspekt - er man rasist og fremmedfiendtlig, kanskje? Eller bare en enkel sjel fra FrP?
Når miljøet er slik, er det ikke rart at de som fremstår som innvandringskritiske, nettopp er suspekte individer fra ytterste høyre eller enkle sjeler fra FrP. De andre kvier seg for å uttale seg. Dette skaper en ond sirkel: Dess større del av kritikersiden som er rasister m.v., dess større grunn er det for andre kritikere til å tie.
Å lese Anfindsens betraktninger, samt de øvrige innleggene på denne siden, er derfor gledelig i dobbelt forstand. For det første fordi innvandringskritikk ikke lenger er nærmest forbeholdt brunskjortene og grilldressene. For det annet fordi de innvandringsvennliges beskyldning om å tilhøre nettopp disse gruppene mister noe av sin vekt.
Om flere tør tale sin mening slik og komme med reflektert og saklig kritikk, kan en med tiden komme dit hen at en får det som sårt behøves: En seriøs og omfattende debatt om innvandringspolitikken. En får bare håpe at det i så fall ikke er for sent.
Jfr. Anfindsens kommentar om øvrigheita og status quo over her. NHO forbindes vel med seriøsitet og utspill derfra pleier raskt å få innpass i TV/radio/aviser. Nyheten om NHO-rapporten som viste at hele oljeformuen kan gå tapt var headline på Aftenposten.no en tid, men med få unntak avstedkom den vel en øredøvende taushet. Var det overraskelsen blant redaktører og dess like om at selveste NHO kunne finne på å ta opp slike brennbare temaer?
Det som vel var NRKs store lykke var at det var steik der da NHO-rapporten ble nyhet. Det løste kanskje et mulig dilemma for journalister som passer på ikke å uroe stemmekveg i tide eller utide? Kan ikke huske at de forsøkte så overvettes å ta igjen det tapte da de var tilbake på jobb heller.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1348280.ece
Jeg vil gjerne dele en "befolkningskalkulator" med dere, den viser nåværende befolkning, vise befolkning for de siste 30 år for sammenligning og kan (utfra gitte kår) fremskrive befolkningen 30 år. (Husk at dette er PK-tall!)
http://www.ibiblio.org/lunarbin/worldpop
(Amerikanske myndigheter har en mer kjedelig side for verdens befolkning: http://www.census.gov/ipc/www/popclockworld.html )
Dette viser hva vi står overfor og nettopp hvorfor vi allerede nå må ansvarliggjøre de land/områder/interesser som produserer mer befolkning enn de har ressurser til (overbefolkning). Visse politiske interesser har åpent sagt at de fører en "vi føder dere ihjel" politikk, Vesten bør IKKE hjelpe disse til å lykkes ved å akseptere deres fødselsoverskudd hit.
Kanskje Document.no eller HonestThinking.org kan legge en lignende "kalkulator" inn på sine sider?
I Danmark fungerer kontrakten mellom folk og intellektuelle. Nok til at forskere ved Universitetet i København og uavhengige stiftelser som Rockwool Fonden tør å finansiere kontroversiell forskning.
I Norge sitter eliten som en propp i systemet og sørger for at ubehagelig viten ikke får det autoritative stempel som trengs for å få gjennomslag. Fritt Ord kunne med sine svulmende 1,6 milliarder gjøre noe tilsvarende, men gjør det ikke.
Eksempelvis:
Beskjeftigelsesfrekvensen blant ikke-vestlige innvandrere og etterkommere er litt under 50 % i Danmark. Lidt over 50 % av alle fra ikke-vestlige lande mellom 16-65 år er arbejdsløse, på kontanthjælp eller førtidspensjon. (Danmarks Statistik 2005)
Ifølge Vælferdskommisjonen modtager en gennomsnitlig ikke-vestlig invandrer over sit livsforløb 2,6 millioner mere af det offentlige, end han indbetaler! Økonomisk betyder det, at denne gruppe leverer et stort, uopretteligt rødt tal på bundlinjen.
Man kan i den forbindelse godt undre sig over, at asiatere, der kommer til Danmark, både som invandrere og flygtninger, ikke har haft svært ved at forsørge sig selv og integrere seg i samfunnet.
Til sammenligning er USAS's beskjæftigelsesgrad for indvandrere kun 4 procent under resten av befolkningen. I Canada 10 procent.
Men med i billedet skal også det store antall muslimer, der slet ikke har kvalifikationer til at bestride et job. Her mener Rockwool Fonden, at den eneste løsning er at sænke mindstelønnen eller løsne det sociale sikkerhedsnet.
Blant visse innvandrergrupper i Norge er yrkesdeltakelsen på nivå med Danmark. Da trenger man ikke lure på hva man skal svare på spørsmålet om integreringen har vært en suksess eller ei. Svaret gir seg selv. Men så lenge oljen pumpes opp av Nordsjøen og økonomien vokser, kan man betale seg ut av alle problemer. De tallene Tabita Wulff presenterer her, burde det også vært mulig å kjenne til i norsk debatt. Men av en eller annen grunn blir "regnskapet" ikke stilt opp. Man skylder fortsatt på Carl I. Hagens utspill fra noen år tilbake, selv om alle vet at også et nasjonalbudsjett har en grense. Handlingsregelen har gitt det omvendte inntrykk: at vi har så mye penger at vi ikke kan bruke dem. Ingen vil snakke om at selv den største formue kan forsvinne hvis antallet gratispassasjerer blir for stort. Det synliggjorde NHO i en rapport for et år siden, men den historien fikk et kort liv.
Oljeformuen vil bli spist opp fra to ender: fra en økende innvandrerbefolkning som er avhengig av trygder og ytelser, og av eldrebølgen. Det er påfallende at alle diskusjoner om store spørsmål, så som pensjonsreformen, unngår å ta opp de virkelig store strukturelle spørsmål. De reduseres til tekniske, avgrensede spørsmål om AFP, hvor mange år man må stå i arbeid osv.
Det er noe seriøst galt med denne trådens kommentatorer...