Av Ante Bergan: I onsdagens KK går redaktør Braanen i en leder med overskriften “Korstoget” ut og peker advarende mot den kristne høyresidens mobilisering mot islamisme. Som forventet er styrken i innholdet av retorisk, ikke substansiell art.
For å ta det punktvis; overskriften vekker den nå utbredte fordom i vestlig samfunn at korstogene kan leses som en slags proto-kolonialisme: den hvite mannens erobring av andre folk. Men korstogene var mest av alt en reaksjon på islamsk imperialisme. Wikipedia skriver: “The immediate cause of the First Crusade was Alexius I’s appeal to Pope Urban II for mercenaries to help him resist Muslim advances into territory of the Byzantine Empire.”
Mens muslimene av i dag er stolte over deres religions erobringer, er vi i vest flaue over at våre kristne forfedre så seg nødt til å forsvare seg mot islams høyst reelle og militante ekspansjon.
Så tar Braanen med assosiasjonene skapt i overskriften til USA, et land som i henhold til venstreintellektuelle er imperialismens spydspiss.
“Den kristne evangeliske bevegelsen i USA bruker mye energi på å fortelle sine mange tilhengere at jihad nå utgjør en overhengende fare for det amerikanske samfunnet. Den republikanske presidentkandidaten Mitt Romney er en av dem som nå vinner økonomisk og religiøs støtte for sin kamp mot islamisme og terror. I forrige uke gikk han for eksempel inn for å øke USAs væpnete styrker med 100.000 mann. Disse skal settes inn i kampen mot «en ekstremistisk utgave av islam». Ifølge Romney har den religiøse fienden bare ett mål, og det er å erstatte alle moderne islamske stater med kalifatet, og tilintetgjøre USA og erobre verden.”
Dette er en skikkelig sexy kombinasjon av venstresidens treenige Belzebub: the Grand Old Party, evangelisk kristendom og US Army.
Men så skal denne herlighet transporteres til norske forhold:
” I norsk offentlig debatt kan det se ut som om den høyreradikale kristne mobiliseringen mot islam ikke finnes. Men i realiteten er den, sammen med Bush-administrasjonens offensive krigspolitikk mot islamske land, den viktigste drivkraften bak det anti-islamske korstoget. I Norge hevder aktører som Ole Jørgen Anfindsen på nettstedet HonestThinking at engasjementet er begrunnet med den økte muslimske innvandringen til Norge. Det er det ingen grunn til å tvile på, men det internasjonale anti-islamske korstoget, som det norske henter næring fra, utvikler seg fullstendig uavhengig av hvor mange muslimer det måtte være i hvert enkelt land.
Vips så blir Anfindsen en del av den utvidete amerikanske “høyreradikale kristne mobilisering” mot islam.
Og Braanen slipper å forholde seg til at noe av den mest treffende islam-kritikken ikke kommer evangelisk kristne, men fra muslimer og ex-muslimer, for eksempel den politisk liberale muslimske feministen og lesben Irshad Manji, som amerikanske feminister ikke vil ta i med ildtang.