Europeisk solidaritet

Hans Rustad

Sist helg fei­ret EU sine 50 år med en dekla­ra­sjon med mange store ord. Mange lurer på hvor­for euro­pe­ere er så lunkne til EU. Men nå sit­ter 15 bri­ter som fan­ger i Iran, og det er såvidt bri­tene lurer på om de tør spørre Tysk­land, Frank­rike og Ita­lia om de vil sus­pen­dere regje­rings­ga­ran­ti­ene som Iran nyter godt av.

Timo­thy Gar­ton Ash rei­ser det høyst beret­ti­gede spørs­mål: hvor er den euro­pe­iske soli­da­ri­te­ten? EU-landene kan nem­lig gjøre noe kon­kret og effek­tivt: sus­pen­dere, eller true med å fjerne regje­rings­ga­ran­ti­ene for eks­port til Iran. De er formidable.

But there is somet­hing Europe should do: flex its eco­no­mic mus­c­les. The EU is by far Iran’s big­gest tra­ding part­ner. More than 40% of its imports come from, and more than a quar­ter of its exports go to, the EU. Remar­kably, this trade has grown strongly in the last years of loom­ing cri­sis. Much of it is under­pin­ned by export cre­dit gua­rantees given by Euro­pean govern­ments, notably those of Ger­many, France and Italy. Accor­ding to the most recent figu­res avai­lable from the Ger­man eco­no­mics mini­s­try, Iran is Germany’s third-largest bene­fi­ci­ary of export cre­dit gua­rantees, out­done only by Rus­sia and China. Iran comes second to none in terms of the pro­portion of Ger­man exports - in recent years up to 65% - under­writ­ten by the Ger­man government.

The total govern­ment under­wri­ting com­mit­ment in 2005 was €5.8bn (£3.9bn), more than for Rus­sia or China. As the sque­eze grows on Iran from UN sanc­tions and their knock-on effects, and as Pre­si­dent Mah­moud Ahma­dine­jad fails to deli­ver on his popu­list eco­no­mic pro­mi­ses, this Euro­pean trade beco­mes ever more vital for the Ira­nian regime - and ever more depen­dent on Euro­pean govern­ment gua­rantees to coun­ter­ba­lance the growing poli­ti­cal risk.

In the Com­mons yester­day a for­mer for­eign secre­tary, Mal­colm Rifkind, asked if Britain’s Euro­pean fri­ends - and Ger­many, France and Italy in par­ti­cu­lar - might be pre­vai­led upon to con­vey to Iran, per­haps pri­vat­ely in the first instance, the pos­si­bi­lity that such export cre­dit gua­rantees would be tem­po­ra­rily sus­pen­ded until the kid­nap­ped Euro­peans are freed. I gat­her that if such pri­vate pres­sure is not forthcoming, Bri­tain might be temp­ted to raise the sugge­stion more for­mally at a meeting of Euro­pean for­eign minis­ters in Bre­men this weekend.

So here’s a chal­lenge for the Ger­man pre­si­dency of the Euro­pean Union: will you put your money where your mouth is? Or are all your Sun­day speeches about Euro­pean soli­darity in the cause of peace and free­dom not even worth the paper they are writ­ten on?

Så lenge EU ikke står opp for hver­andre i slike kri­tiske situa­sjo­ner, for­blir EU-retorikken tomt prat.

Faced with Ira­nian black­mail, Europe must show real solidarity




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.