Danmark dagen etter

Nina Hjerpset-Østlie

Poli­ti­kerne i Dan­marks to største byer mente det godt, for de ville bare løse noen pro­ble­mer. De gikk der­for i dia­log med reli­giøse repre­sen­tan­ter med de aller beste hen­sik­ter. Men dia­lo­gen resul­terte i 15 for­slag som hoved­sa­ke­lig gikk ut på å påtvinge den danske befolk­nin­gen reli­giøse ret­nings­lin­jer i hver­da­gen, og å begrense bor­ger­nes ytringsfrihet.

For­sla­gene ble blankt avvist av poli­ti­kere fra venstre til høyre, både kom­mu­nalt og statlig.

Avsla­get ble godt mot­tatt av en for­uro­li­get befolk­ning, men for­sla­gene for­år­sa­ket like­vel en offent­lig for­ar­gelse som ikke kan påreg­nes glemt med det første.
Dagen etter flom­mer danske aviser over av ledere, kom­men­ta­rer og leser­inn­legg som uttryk­ker uro og sinne. Vi blir nødt til å spørre: kan det ten­kes at de vel­me­nende poli­ti­ke­res sta­dige dia­log med reli­giøse repre­sen­tan­ter for å fremme tole­ranse i ste­det bidrar til å fremme en bety­de­lig into­le­ranse og der­for en økt pola­ri­se­ring blant befolkningen?

I kjøl­van­net av Muhammed-krisen ble det klart at dans­kene ikke ønsker at reli­gion skal være en makt­fak­tor i sam­fun­net. Den opp­fat­nin­gen vil natur­lig nok med­føre at befolk­nin­gen ser med direkte uvilje på myn­dig­he­te­nes dia­log med reli­giøse ledere som agi­te­rer for å oppnå det motsatte.

Det fak­tum at man i 2007 kan obser­vere poli­ti­kere som på ramme alvor debat­te­rer inn­fø­ring av reli­giøse ret­nings­lin­jer for offent­lige og pri­vate virk­som­he­ter er bekym­rings­fullt, og må nød­ven­dig­vis føre til en bre­dere og prin­si­pi­ell debatt. For sta­dig flere inn­ser at det til syv­ende og sist hand­ler om hva slags sam­funn de og deres barn skal leve i.

Ralph Pit­tel­kow kom­men­te­rer i Jyllandsposten:

Man giver det udse­ende af, at man blot vil bekæmpe dis­kri­mi­na­tion, kri­mi­na­li­tet og andre sam­fund­son­der. Men reelt er det en kamp mod det danske sam­funds his­to­riske arv fra Oplys­nings­ti­den: Adskil­lel­sen af reli­gion og sam­fund, med verds­lige insti­tu­tio­ner. Lige ret­tig­he­der og plig­ter for bor­gerne, uan­set reli­gion. Ytrings­fri­hed og kri­tisk tænkning.

Selv om offent­lige repræ­sen­tan­ter har del­ta­get i dia­log­mø­derne, er der ikke antyd­ning af et for­svar for denne arv fra Oplys­nings­ti­den. Ikke et ord om reli­gions­kri­tik. Ikke et ord til advar­sel mod sam­men­smelt­nin­gen af reli­gion og auto­ri­tær poli­tisk ideologi.

Det er ikke uten­ke­lig at det mang­lende poli­tiske for­sva­ret for den bestå­ende og fore­trukne sam­funns­ord­ning, og de gjen­tatte for­sø­kene på å endre den til for­del for reli­giøse repre­sen­tan­ters behov, kan komme til å få kon­se­kven­ser for majo­ri­te­tens hold­nin­ger til mino­ri­te­ten på sikt. Og hvilke kon­se­kven­ser vil det få for den delen av mino­ri­te­ten som ikke ønsker å leve etter de reli­giø­ses anvis­nin­ger, men som like­vel blir tatt til inn­tekt for kra­vene? Fin­nes det noe mate­riale som til­sier at en dia­log basert på reli­giøse krav og ret­nings­lin­jer frem­brin­ger posi­tive resultater?

Erfa­rin­gene fra dia­log­mø­tene i Dan­mark tyder sna­rere på det motsatte.

Den styr­kelse af reli­gio­nens rolle, som anbe­fa­les, vil lægge et vold­somt pres på libe­rale mus­li­mer, der ikke ønsker at følge de orto­dokse nor­mer. Dette kæmpes­vigt sæt­tes i relief af, at Demo­kra­tiske Mus­li­mer ikke var invi­te­ret til møderne. Det var til gengæld reli­giøse gæs­ter fra den radi­kale moské på Grim­hø­j­vej. Århus Byråd afviste i man­dags de kon­tro­ver­si­elle for­slag. Men det er for­uro­li­gende, at kom­mu­nens poli­ti­kere har kun­net tro, at dette forum var det rette til at udar­bejde for­slag til inte­gra­tion. Lige så for­uro­li­gende er det, at de del­ta­gende embeds­mænd i den grad har ladet stå til.

Den danske erfa­rin­gen er for­øv­rig ikke noe enkelt­stå­ende til­felle: I Stor­bri­tan­nia tok Det Mus­limske Råd til orde for sterke reli­giøse førin­ger i offent­lige sko­ler for to uker siden, og kalte rap­por­ten sin “Mot større for­stå­else”. Disse kra­vene ble hel­ler ikke møtt med den for­stå­el­sen Det Mus­limske Råd hev­der de frem­mer, men deri­mot ute­luk­kende hard og his­sig kri­tikk fra samt­lige hold – også mus­limsk. Den offent­lige debat­ten i Stor­bri­tan­nia har blitt har­dere den siste tiden, og de som leder an er ofte mus­limske bor­gere som selv får lide for den økende pola­ri­se­rin­gen de hyper­to­le­rante og offen­sive reli­giøse forårsaker.

Det samme møns­te­ret gjør seg gjel­dende i hele Europa, og kan ikke len­ger avfeies som enkelt­til­fel­ler begått av noen få reli­giøse makt­men­nes­ker. På grunn av en rela­tivt ukri­tisk støtte og til­syne­la­tende ende­løs tole­ranse over­for reli­gion på poli­tisk og intel­lek­tu­elt hold kan ikke ima­mer med ambi­sjo­ner om utvi­delse av sin makt­sfære i det offent­lige, og ikke minst innad i den mus­limske mino­ri­tet, sies å være et mar­gi­na­li­sert feno­men. Det er hel­ler ikke et spørs­mål om kul­tu­relle behov - det er i aller høy­este grad et spørs­mål om en poli­tisk legi­ti­mert makt­stil­ling for reli­giøse ledere. Hvil­ket forsk­nings­ma­te­riale gjør at poli­ti­kere og intel­lek­tu­elle antar at en reli­giøs grup­pes økte makt vil bidra til en mer vel­lyk­ket samfunnsutvikling?

På hjemme­bane ga arbeids- og inte­gre­rings­mi­nis­ter Bjarne Håkon Hans­sen i går over­ras­kende uttrykk for sin mang­lende tro på noe reli­giøst sam­ar­beid for å løse pro­ble­mer – dagen etter å selv ha til­brakt etter­mid­da­gen i møte med ima­mer for å dis­ku­tere mar­gi­na­li­se­ring og inkludering:

- Jeg blir vel­dig redd når hoved­ut­ford­rin­gen sti­les til ima­mene. Da kob­les vold­tek­ter til reli­gion. Det er det ingen grunn til. Det er hel­ler ingen tra­di­sjon for å springe til bis­ko­pene når etniske nord­menn vold­tar, sier Hans­sen til Aftenposten.

Nei, det er ikke det, men hvor­for løper da euro­pe­iske poli­ti­kere og intel­lek­tu­elle med en sam­let presse i hælene til ima­mene når det gjel­der så godt som alt annet? Og er det så umu­lig å fore­stille seg at også befolk­nin­gen blir vel­dig redde når poli­ti­kerne ste­dig lar hoved­ut­ford­rin­gen gå til ima­mene når det gjel­der inte­gra­sjon og inn­ret­nin­gen av sam­fun­net for øvrig?

I så fall er på tide å se til Dan­mark eller Stor­bri­tan­nia, og for­søke etter beste evne å for­holde seg til den for­holds­vis syn­lige utvik­lin­gen der: tole­ranse har dår­lige vekst­vil­kår i skyg­gen av til­ta­gende bekym­rin­ger over poli­tisk kur­tise av reli­giøse menn som ønsker makt.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.