Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.
rb
Noe av det vanskeligste Takrkovskij har laget. Ufordøyelig til og med for mange sovjetere. Men brilliant, genialt og umulig å repetere.
Filmen har en meditativt rytme som minner om Kenzo Mizoguchi`s Ugetsu Monogotari. Eller deler av Kwaidan(Kobayashi). Den gikk for noen år siden på NRK med danske subtitler, men dessverre helt talentløs oversetter som oversatt noe , kanskje mens han spiste en hamburger. Håpløst.
Tekstene i filmen er høyst filosofiske, men man kan sanse betydningen også gjennom skuespillernes mesterskap. Vil ikke kalle det teknikk fordi det er ikke det samme. Det er en fryd å se en slik mester som J. Solonitsin. (Forfatteren i filmen) Han er også Tarkovski`s favoritt skuespiller. Dessverre døde av sykdom og i elendighet. Ingenting glamorøst a`la Hollywood.
Filmen anbefales på det sterkeste til intellektuelt sultne. Frarådes de som vil ha action.
Jiri
Stalker går forøvrig på Cinemateket i Oslo den 14. og den 15. februar. Detaljer om film og visning finnes her:
