Det er likheter mellom situasjonen i Irak og Gaza: Begge steder opererer en religiøs milits utenfor lovlig kontroll. Begge steder krever situasjonen at de innordner seg, hvis ikke truer full borgerkrig.
I Gaza er den riktignok oprettet av regjeringen, men Hamas-militsen er ikke underlagt president Mahmoud Abbas, som øverste instans for sikkerhetsstyrkene. Nå gjør Abbas det som Ariel Sharon så ofte krevde av Arafat: han setter forten ned. Om han har noe å sette hardt mot hardt med, vil tiden vise. Hamas viser ikke noe tegn til å gi etter.
The Hamas-led Government has defied a demand by Palestinian President Mahmoud Abbas to integrate its Gaza Strip military force into the established security set-up.
It then deepened the existing tension by announcing that it would double the size of the force to 12,000 men.
The statement by Mr Abbas is likely to further increase the tensions between his Fatah movement and Hamas, which defeated Fatah in parliamentary elections a year ago.
I Bagdad spekuleres det på om den “surge” av 20.000-30.000 amerikanske soldater som president George W. Bush planlegger, er ment for å konfrontere Mahdi-militsen og Moqtadah al-Sadr. Spørsmålet er bare hvordan Nouri al-Malikis regjering vil stille seg. Det er grunn til å være skeptisk.
At det er paralleller mellom Gaza og Bagdad er ikke tilfeldig. Det har med forholdet til makt og vold å gjøre, om maktens legitimitet. Skal den være basert på folket og demokratiske rettigheter, eller på legitimitet fra en religion og religiøse autoriteter. Svaret blir retningsgivende for utviklingen i regionen.
No related posts.