Det er likheter mellom situasjonen i Irak og Gaza: Begge steder opererer en religiøs milits utenfor lovlig kontroll. Begge steder krever situasjonen at de innordner seg, hvis ikke truer full borgerkrig.
I Gaza er den riktignok oprettet av regjeringen, men Hamas-militsen er ikke underlagt president Mahmoud Abbas, som øverste instans for sikkerhetsstyrkene. Nå gjør Abbas det som Ariel Sharon så ofte krevde av Arafat: han setter forten ned. Om han har noe å sette hardt mot hardt med, vil tiden vise. Hamas viser ikke noe tegn til å gi etter.
The Hamas-led Government has defied a demand by Palestinian President Mahmoud Abbas to integrate its Gaza Strip military force into the established security set-up.It then deepened the existing tension by announcing that it would double the size of the force to 12,000 men.
The statement by Mr Abbas is likely to further increase the tensions between his Fatah movement and Hamas, which defeated Fatah in parliamentary elections a year ago.
I Bagdad spekuleres det på om den "surge" av 20.000-30.000 amerikanske soldater som president George W. Bush planlegger, er ment for å konfrontere Mahdi-militsen og Moqtadah al-Sadr. Spørsmålet er bare hvordan Nouri al-Malikis regjering vil stille seg. Det er grunn til å være skeptisk.
At det er paralleller mellom Gaza og Bagdad er ikke tilfeldig. Det har med forholdet til makt og vold å gjøre, om maktens legitimitet. Skal den være basert på folket og demokratiske rettigheter, eller på legitimitet fra en religion og religiøse autoriteter. Svaret blir retningsgivende for utviklingen i regionen.
Både Palestina og Irak er territorier der stridende grupperinger ikke er rede til å respektere at "antall hoder" får siste ord, det vil si rede til å akseptere demokratiet som konfliktløsende anordning. Efter alt å dømme kan det da ikke bli fred før kamphanene har fått prøvet krefterne sine på annet vis. Det kan ikke bli fred før en borgerkrig er utkjempet. Et stort problem i Palestina er det at utenforstående krefter gjennom lang tid har holdt liv i nesten-borgerkrigen. Det gjelder også Norge, som har bidratt til å holde liv i fraksjonen til Arafat og senere Abbas. Uten å sette vilkår. Andre overøser Hamas med penger og våpen. Men la dem krige noen år, så kan det forhåpentligvis bli fred.
"Skal den være basert på folket og demokratiske rettigheter, eller på legitimitet fra en religion og religiøse autoriteter."
Hva har hr. Rustad i tankene her: De demokratiske rettigheter det palestinske folket utøvet i et lovlig valg og som ikke er akseptert som legitime av de vestlige demokratier? Eller er det de samme vestlige lands legitimitet til å bestemme hva som er demokrati i Palestina?
Hva har Johannessen i tankene ?
http://no.wikipedia.org/wiki/Mahmoud_Abbas
Mener han at det palestinske folk skal avsette sin president med våpenmakt?
Er det viktig for Johannessen at det palestinske folk skjermes for konsekvensene av sine politiske valg.
Mener Johansen at 60% av det palestinske folk som støtter Mahmoud Abbas når det gjelder annerkjennelse av Israel og prøver på å oppfylle inngåtte avtaler ,ikke skal tas hensyn til?
Demokrati betyr reelt sett ikke annet enn flertalls-styre. Flertallets makt kan begrenses v.h.a. en konstitusjon som f.eks. garanterer klassiske individuelle rettigheter (som i USA i sin tid), men da snakker man ikke lenger om rent flertalls-styre. Demokratiets makt er da begrenset. De som ofte hyller demokratiet gjør dette fordi de under merkelappen demokrati inkluderer politiske systemer som rent faktisk ikke burde inkluderes (f.eks. frie konstitusjonelle republikker eller diktaturer som avholder pseudo-valg).
Bushs administrasjon har f.eks. ikke helt forstått forskjellen på et politisk system basert på frihet og et demokrati, men antatt at man her snakker om det samme system. Således har man kjempet for "frie" valg i Iraq, Afghanistan de palestinske territorier og velgerne har talt og valgt totalitære ledere og ufrihet.
Demokrati er ikke bedre enn velgerne og den kulturen de lever i, demokrati kan være ensbetydende med flertallstyranni og mobbens vilje. De som hyller demokratiet -- "demokrati" i den eneste betydning som rasjonelt gir mening, nemlig ubegrenset flertalls-styre -- burde tenke over at Nazismen og Hitler kom tilmakten via demokratiske valg og at antikkens demokrati dømte Socrates til døden for hans ytringer.
Frihet og klassiske individuelle rettigheter er det man burde kjempe for, ikke demokrati og flertalls-styre. Ingen, ikke en gang den komptakte majoritet har rett til å krenke den mest sårbare minioritet vi har, det enkelte individ.
Men slike tanker høres vel totalt absurd ut i dag, vi har jo mistet den verden og den kultur som i sin tid forsto hva frihet var og som kjempet den frem.
Tiltredes!
Det verden trenger er ikke mer demokrati men frihet.
Man kan ignorere virkeligheten, men ikke flykte fra konsekvensene. Velger et flertall pest, får de kolera med på kjøpet.
Demokrati kan ikke reduseres til tallmagi. Som når man tror at bare flertallet bestyrer, har man demokrati.
Et essensielt element i et sant demokrati er den tolerante holdning, som bl.a er lyttende og hensynsfull vis a vis minoriteten.
Som skrevet ovenfor, er individet den minste minoritet.
Problemet når man skal bre demokratiet til andre kulturer på Bush-vis, er at man glemmer at forutsetningen for vårt vestlige demokrati er en individbasert kultur med et klart skille mellom stat og religion.
Det vestlige demokrati ble til etter at gresk åndsliv, kristen-jødisk religion og romersk lov hadde gnisset mot hverandre lenge nok.
I den muslimske verden finner vi kollektivistiske kulturer hvor lojaliteten styres av blodsbånd og religiøs tilhørighet. I islam er kalifen både konge og pave.
Det skjønte ikke Bush da han begeistret over muligheten til å spre vestlige verdier til østen smalt inn i Irak. Men han kan ikke ha fått med seg den mest elementære av alle konservative innsikter: kultur og tradisjoner styrer folks valg langt mer enn rasjonelle betekninger og overveielser.
Jeg noterer med interesse at det er hr. Lie som responderer og som på tross av et enkelt spørsmål ikke er i stand til å besvare det. Jeg undres på hvilken del av spørsmålet som ble for vanskelig? I stedet får jeg 4 spørsmål.
Hva jeg har i tankene? Jo, det jeg spurte om. Hvilke rettigheter som Rustad hadde i tankene når han skrev "folket og demokratiske rettigheter"? Om valget det palestinsk folk foretok er å anse som demokratiske rettigheter og om det er å anse som maktens legitimitet. Ikke verre enn det, hr. Lie.
Nei, jeg mener ikke at det palestinske folket skal avsette sin president med våpenmakt. Hvordan Lie kan finne belegg for det i mitt spørsmål fatter jeg ikke, men ham om det.
Om det er viktig at det palestinske folket skjermes for konsekvensene av sine politiske valg? Beklager, men jeg skjønner ikke hvor Lie vil hen. Det får jeg ta på min konto for uvitenhet og eller dumhet. Fritt valg.
Men dersom Lie mener at alle som foretar et valg som HAN er uenig i, må beskyttes fordi de har foretatt et dumt valg, da har Lie og jeg ikke samme oppfatning av hva et demokrati er.
Men det er absolutt en interessant tanke som kunne overføres til hjemlige trakter.
Men siden det var Rustads syn jeg ville ha, så hadde det vært fint om han selv ville svare også. En stedfortreder er i mine øyne noen som gjør fortred i andres sted. :-)
Om du oppfatter meg som stedfortreder for Rustad,kan jeg opplyse at du tar feil.
Siden du svarer på dette usle substitutt,tilater jeg meg et oppfølgingsspørsmål.
Johannessen som tydligvis har en annen oppfatning om ekte demokrati enn meg ,mener han at Hamas alene bør kontrollere retts-system og politi alene?
De fikk jo flest stemmer ved siste valg.
Siden ditt motiv øyensynlig bare var motivert utfra ønsket om å påpeke Rustas feil og mangler er jo mitt spørsmål irrelevant?
Legitimiteten må basere seg på¨alle demokratiske rettigheter, ikke bare de som passer Hamas. Dvs. respekt for mindretallet, respekt for inngåtte avtaler, respekt for internasjonale spilleregler - slik som anerkjennelse av andre stater, og avstandtaken fra vold mot nabostater. Vanskeligere er det ikke.
Men som Ismail Haniye sa det sist uke: vi ble ikke med i Hamas for å bli statsråder, men martyrer.
Det er derfra Hamas henter sin legitimitet og resultatet kan man se i gatene.
Mener Johannessen at enhver regjering som har kommet til makten med knapt flertall i ryggen uten videre skal omfavnes av Norge og resten av verden uavhengig av hva denne regjeringen står for?
Hans Rustad beskriver i sitt siste innlegg følgende som "demokratiske rettigheter": "respekt for mindretallet, respekt for inngåtte avtaler, respekt for internasjonale spilleregler". Men hva om folkestyret, flertallet, ikke vil ha disse rettighetene? Hvilken mening gir det da i å kalle disse såkalte rettighetene "demokratiske"?
I Singapore, hvor man som kjent ikke har valg, så har man disse rettigetene som Rustad nevner, men det gir jo ingen mening i å kalle disse for "demokratiske".
Er det så vondt å måtte innrømme at demokrati - i betyningen ubegrenset folkestyre og ikke konstitusjonelt begrenset rettsstat som Rustad insisterer på - faktisk ikke er så rosenrødt? At flertallet faktisk ikke alltid har rett og at deres mening er hellig? Flertallet har ikke alltid rett, noe av Ibsen (f.eks. en folkefiende) burde vel sitte igjen hos oss nordmenn.
Som sagt, det var demokratiet som brakte Hitler til makten. Det er noe av det samme som skjer i Midt Østen i dag; folkestyret velger ufrihet og aggresjon istedenfor frihet og fred.
”Som sagt, det var demokratiet som brakte Hitler til makten.”
Det viser at det ikke alltid er demokratiske krefter som kommer til makten ved demokratiske valg. Hitler ble valgt demokratisk, men styrte landet diktatorisk. Et demokrati holder jevnlig nye valg, hvor folket kan kaste uønskede ledere.
”Det er noe av det samme som skjer i Midt Østen i dag; folkestyret velger ufrihet og aggresjon istedenfor frihet og fred.”
Kanskje. Det vil vise seg om viljen til nye valg er til stede.