Guardian-journalisten Ian Cobain meldte seg inn i det høyreorienterte British National Party for å drive undercover-reportasje. Det kom det ikke noe spesielt oppsiktsvekkende ut av. Men han fikk tilgang til medlemslistene, og Guardian outet tre kjente personer som medlemmer.
En av dem er stjernedanser i English National Ballet, Simone Clarke. For henne ble livet snudd opp ned. Flere organisasjoner forlanger at hun må sparkes.
Men først. Hva fant Cobain ut?
Etter bare tre måneders medlemskap ble Cobain valgt til sentral organisator i London. Han fikk dermed tilgang til “hemmeligheter”. Hva var så de? Hadde Guardian hatt noe juicy å slå opp, hadde de gjort det, men det som topper avsløringen er at partiet må bruke hemmelige medlemslister og krypterte mailer, fordi det er en belastning å bli kjent som BNP-medlem for mange.
Politisk har BNP blitt mer moderat:
BNP activists are also now discouraged from using any racist or anti-semitic language in public, in order to avoid possible prosecution. In a BNP rulebook, issued only to activists and organisers, they are instructed that they should avoid acting in a way which fits stereotypes of the far right, and “act only in a way that reflects credit on the Party”.
During seven months inside the BNP, the newspaper also discovered that the party is planning a recruitment drive in some of the most affluent areas of the capital, largely in an attempt to broaden its support base and shake off its image as a party which appeals purely to the white working class.
Er dette ren kosmetikk, eller har partiet forandret seg? Det Cobain siterer fra samtaler, er ikke egnet til å sjokkere. Det er snarere den generelle frykten for at samfunnet går i oppløsning og at muslimene danner parallellsamfunn. Noe er sikkert grums i partiet, men Cobain greide ikke finne noe diskrediterende i løpet av sju måneder. Det tyder på at det har skjedd en moderasjon i mer enn stil og form. Til en slik ny linje passer det også at man søker medlemmer ut over hvite sinte unge menn fra arbeiderstrøk.
Cobain kan fortelle at BNP allerede har medlemmer i de velstående strøk, og nevner tre kjente navn. Man kan lure på: Synes Guardian/Cobain at dette er klasseforræderi? Mener de at høyreorienterte standpunkter er å menge seg med plebsen? Det ligger et element av snobbisme i den venstrepolitiske korrekthet.
In an attempt to achieve the degree of political legitimacy which it believes it needs to win more votes, the extreme rightwing party is attempting to establish itself in affluent areas of the capital such as Belgravia, Chelsea and Knightsbridge.
The BNP already has significant numbers of members living in those areas. They include Peter Bradbury, a leading proponent of complementary medicine who has links to Prince Charles, Richard Highton, a healthcare regulator, and Simone Clarke, principal dancer with the English National Ballet.
Grums
Det finnes grums på høyresiden i innvandringssaker. Men grumset finnes også på den politiske korrekte siden, og der kalles det ikke “grums”, men har stemplet til offentlig sanksjonerte meninger. Det gjør deres “grums” langt farligere. Det representerer reell politisk makt.
På 1960/70-tallet drev SUF en nådeløs kamp mot nynazistene Erik Blücher & Co. Et par av disse fikk seg jobber i Oslo Sporveier. De ble regelrett mobbet vekk fra jobbene p.g.a. sine meninger. Venstresiden var mot yrkesforbudet for offentlig ansatte i Tyskland, som ikke var lojale mot forfatningen, men de hadde ingen skrupler med å bruke det selv. De hadde jo rett.
Det er vanskelig å komme fra at det samme skjer nå, men i langt større skala. Nå er det ikke lenger marginale radikale grupper, men etablerte samfunnsinstitusjoner som forvalter de politisk korrekte meninger. I dette tilfelle vises det til Race Relations Act fra 2000, som krever at offentlige organer skal bidra til gode relasjoner mellom folkegrupper og enkeltmennesker.
Men Clarke har såvidt vites aldri promotert sine synspunkt på arbeidsplassen. Skal hun lide for at en Guardian-journalist har fått tilgang til medlemslistene i et lovlig parti, på falske premisser?
Dette har å gjøre med spørsmålet om det hersker reell ytrings- og organisasjonsfrihet. BNP er vel ikke bare forpliktet til å følge Race Relations Act, men også forsvare ytringsfriheten og den personlige integriteten til sine medarbeidere. Fra mange hold ropes det på Simone Clarkes hode, og BNP-ledelsen blir skremt, naturlig nok. Det finnes knapt noe mer belastende enn å bli utsatt for rasismebeskyldninger i dagens hvite mulitikulti-samfunn.
Clarke har i intervjuer stått for sine meninger og sagt hun ikke er mot utlendinger, men mot ukontrollert innvandring.
The interview has caused fresh difficulties for the ENB, which was able to deflect criticism about Clarke’s BNP membership by insisting that her stance was an entirely private one. The company, which is publicly funded and is therefore obliged by the Race Relations Act of 2000 to promote good race relations, will be asked to explain how one of its highest profile employees was able to use her position as a platform for the far right party.
Her views and policies espoused by the BNP appear to conflict with equality policies that operate in the company itself and those laid down by Arts Council England, which subsidises the ENB to the tune of £6m a year.
Its policy says funded organisations “must be aware of how their work contributes to race equality and promoting good race relations”.
Prior to the interview, the ENB had said it hoped to talk to its dancer before deciding “what action to take”.
Hammeren
Lee Jasper, equalities director for the mayor of London and chairman of the National Assembly Against Racism, said: “The ENB must seriously consider whether having such a vociferous member of an avowedly racist party in such a prominent role is compatible with the ethics of its organisation. I seriously doubt that it is and that should lead to her position being immediately reviewed. I think she should be sacked.” He called on funders and David Lammy, the arts minister, to intervene.
Inayat Bunglawala, of the Muslim Council of Britain, said people had a right to their private political views but added: “This will taint the ENB in the eyes of many minority communities. Questions need to be asked about how someone in that position can be allowed to abuse that position to promote the BNP.” Jon Cruddas, Labour MP for Dagenham in east London, where the BNP forms the official opposition on the council, said: “We need to know how these statements square with the more laudable positions taken by the ENB and other leading arts organisations. What she completely ignores is the underbelly of the BNP in terms of the violence, the physical attacks and the criminality of many of its supporters.”
A spokeswoman for the Commission for Racial Equality, which polices race relations legislation, said it was monitoring events. “We will be interested to see what action the ENB takes given that it has a member expressing such views in public.”
“…such views”
Hva er “such views”? Jeg er redd det er meninger som simpelthen er bekymring for samfunnsutviklingen, innslaget av en religion som er politisk, store demografiske endringer osv. Noe av den samme voldsomheten kom til uttrykk da Christopher Owe viste sin film om Holmlia. Flere ga uttrykk for at slikt ikke skulle kunne vises.
Balanse
Det finnes kanskje også en forestilling fra myndighetenes og organisasjonenes side om “balanse”. Siden islamister stilles for retten for sine meninger, bør ikke det samme gjelde høyresiden? Hvis man tillater en slik oppfatning å feste seg, har man skapt et verktøy for politisk utpressing og eliminasjon.
Det er stor forskjell på å si man skal drepe noen, og si at man synes det kommer inn for mange innvandrere til Storbritannia. Clarke er selv samboer med en danser med cubansk-kinesisk bakgrunn. Det skal ha vært han som oppmuntret henne til å melde seg inn i BNP.
Dette var også noe Cobain hadde problemer med i sin reportasje. BNP vil gjerne ha medlemmer med minoritetsbakgrunn for å vise at de er aksepterende til andre grupper. Men det ødelegger for den politisk analysen som sier at ikke-hvite ikke kan være skeptiske til innvandring. Da blir det tull i begrepene. Da handler det om noe annet enn rasisme. Da handler det om kultur og verdier.
Rasisme-beskyldninger er blitt et våpen som brukes til å forgifte debatten. Visst finnes det fortsatt rasisme, men den finnes også blant innvandrere. Der er det en rangorden, og arabere ser f.eks. ned på afrikanere. Konflikten i Darfur har innslag av rasisme.
Hvis vi snakker om identitet, verdier og kultur, blir det en helt annen debatt. Da blir spørsmålet: Hva står vi selv for?
Guardian har noen alvorlige spørsmål å besvare: Hvordan forsvare at man melder seg inn i organisasjoner under falskt navn og begrunnelse? Noe lignende skjedde med Dansk Folkepartis Ungdom, der man filmet ablegøyer under en fest med mye alkohol.
Problemet er at en politisk korrekt blokk føler de har moralsk rett til å benytte alle metoder for å avsløre det de anser som grums. De ser ikke at metodene deres og kriminalisering av andres legitime meninger idag er det farligste grumset.
Det skremmer, skaper bitterhet og gjør folk passive. Denne heksejakten er i realiteten med på å undergrave en sunn demokratisk debatt.
Racism, recruitment and how the BNP believes it is just ‘one crisis away from power’
BNP ballerina defies rising clamour to sack her
No related posts.