Grums er grums, enten det er på høyre fløy, i sentrum eller til venstre. Selv om noen skulle ha makt og innflytelse til å få det definert som konvensjonelle og riktige meninger/holdninger. Ja, selv om det skulle være nedfelt i lov.
Den nye antidiskrimineringsloven har ikke vært prøvd i praksis, men er vid nok til å kunne brukes på utslag av stemningsbølger, slik som prinsippet om omvendt bevisbyrde.
Hvis noen hemninger først brytes, kan det faktisk være åpent for en form for mccarthyisme, en jakt på ukorrekte meninger om det flerkulturelle samfunn. Da snakker vi om legitime meninger og kritikk. Mccarthyisme har vært et av venstresidens våpen mot det amerikanske samfunn gjennom mange år. Men heksejakt er ikke noe som bare høyresiden praktiserer, selv om tanken er utenkelig for mange. Alt kan misbrukes, også det gode.
Så spørs det om man ser det selv da. Det later imidlertid til at den fremherskende holdning er at hensikten helliger middelet. Det er en virksomhet man skulle tro de fleste hadde gått bort fra - i det minste kunne man forvente det fra de som hevder å representere godhet.
Danske Torben Hansen beskriver den lite troverdige fremferd i en anmeldelse av Geoffrey Cains bok "Gjensyn med ondskabens ikon", som tar for seg pressens behandling av Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard.
http://www.sappho.dk/Nr.%205%20december%202006/cain.html
Dette er kariktaturer av en lovlig valgt politiker som ikke står noe tilbake for nazistiske og islamistiske karikaturer av jøder.
Personlig har jeg sluttet å bli forbauset over hva man tillater seg i kampen for eget hegemoni hva gjelder meninger og politiske føringer, men det er stadig like overraskende at befolkningen fremdeles kjøper et budskap om toleranse av en utpreget aggressiv og intolerant selger.