Larry Siems fra amerikanske P.E.N. holdt igår et foredrag i Fritt Ords lokaler om “Frykt og ytringsfrihet i USA etter 9/11″. Et viktig tema. Siems viste seg, ikke spesielt overraskende, å være en velmenende østkyst-liberaler. Ikke noe galt i det. Informert, profesjonell. Hva er hans analyse av dagens USA?
Siems mente roten til dagens situasjon er å finne i 90-tallet, da både venstre og høyre på hver sin måte forsøkte å begrense ytringsfriheten. De konservative ble uten arbeid da Sovjet-imperiet brøt sammen, og kastet sine øyne på moralske verdier. At Mapplethorpe og andre kunstnere fikk offentlig støtte for å lage kunst som hånet samfunnsnormer, var helt uakseptabelt. På campus innførte venstresiden egne standarder for hva man kunne si og ikke si. Dette var starten på det som er blitt kjent som political correctness. Hate-speech ble et begrep. Siems mente dette var med og berede grunnen for senere innskrenkninger.
Etter 9/11 forsto administrasjonen at folk ville drive selvjustis på hva man kunne si og ikke. Derfor ville administrasjonen vinne forståelse for hemmelighold og kontroll.
Salman Rushdie har vært aktiv i amerikanske P.E.N. I et intervju med Der Spiegel denne uken sa han at Bush-administrasjonen har gått for langt og beveget seg i autoritær retning. Siems nevnte eksemplet med en kurdisk forfatter, tidligere forfulgt i Tyrkia, som nå bor i Tyskland. USA var i sin tid med på å støtte hans kamp mot tyrkiske myndigheter. Han har visum for ti år til å besøke USA. Likevel, da han 1. oktober 2002 fløy til USA, ble han stanset på flyplassen, visumet ble annullert, og han ble satt på første fly tilbake til München. Saken er ikke enestående.
Den har en forløper: i 1996 kollapset en CIA-operasjon i Nord-Irak, og flere hundre mennesker sto i fare. De ble fløyet først til Tyrkia og så til Guam. Her ble en gruppe menn plukket ut for screening, og de ble behandlet på en måte som kan minne om Guantanamo, sa Ries.
Andre forløpere var straffeforfølging for ytringer som kunne oppfattes som truende, slik som poesi og skolestiler. Et resultat av Columbine High School-drapene. Han kunne vise til skrekkhistorier, der ungdommer har lekt med ord og fått en sak på nakken og blitt dømt ved en ungdomsdomstol.
Siems domene var ytringsfrihet, det begrenset perspektivet. Men han kom ikke utenom tortur, “renditions” og hemmelige fengsler. De inngår i det store bildet. Det har skjedd noe med begrepene, sa Siems. Regjeringen har overtatt ord og gitt dem nytt innhold. Begrepet “krigen mot terror” er som en gummistrikk. Det kan romme så mangt. Andre stater var raskt ute med å benytte samme metode etter 9/11, sa Siems.
Han nevnte paragraf 215 i Patriot Act, den berømte bibliotek-paragrafen. FBI kan kreve innsyn i hvem som låner bøker og hva de leser. Det er av mange i Europa nevnt som beviset på Bush-administrasjonens paranoia og kontroll. Men bibliotekene har slått tilbake. Sammen med ACLU har de gått til domstolene. Myndighetene stritter imot, men mye er oppnådd. Det var Siems eget foredrag et bevis på: Systemet er blottlagt. Offentligheten vet idag mye om Bush-administrasjonens hemmelighold, hemmelige domstoler, fullmakter, overvåking, siling av registre, logger etc. Det i seg selv er en stor seier for det åpne samfunn. Det betyr at det er mulig å føre en fornuftig debatt om balansen mellom kontroll og frihet. Hvis man ikke vet, er det umulig å argumentere.
Det mest foruroligende var administrasjonens forsøk på å finne ut hvem som lekker f.eks. til New York Times og Washington Post. Det ga litt Nixon-assosiasjoner. Bush-administrasjonen ser ut til å ha en manglende respekt for checks and balances, som f.eks. ved den hyppige bruken av presidentens rett til å kommentere en lov, og anvendelsen av den. Tortur-forbudet som John McCain fikk vedtatt, gjelder således ikke CIA. Bush hektet på noen forbehold da han undertegnet.
Jakten på kilder gjelder ikke bare innad i administrasjonen, den er nå utvidet til journalistene. Det kom noen FBI-folk hjem til Jack Anderson. Den berømte journalisten er død, men FBI-folkene ville gjerne gå gjennom de 180 eskene han hadde etterlatt, for å se om de kunne inneholde “classified material”.
Det nye etter 911 er at administrasjonen har stort støtte i befolkningen for kontroll-tiltak. Men debatten i USA viser at den blir utfordret. Bush har lidd store prestisjenederlag dette året, både i domstolene, og i pressen.
Fortolkning
Når en amerikaner snakker til europeere er det en del implisitte forutsetninger. Amerikaneren tror ofte at europeiske land er mer liberale enn USA. En publikummer kunne fortelle Siems at folk i Norge er blitt dømt av domstoler for å offentliggjøre offentlig materiale. – Is that so? sa Siems, en smule perpleks.
Det har dannet seg et inntrykk av at USA i varierende grad er blitt et sjåvinistisk land, med utstrakt grad av kontroll. Siems kom ikke inn på hva som ville være rimelige tiltak som svar på en nødsituasjon. Men det var tydelig at han var skeptisk til personkontroll og inngrep i den personlige friheten prinsipielt. – It’s there, som han sa. Han hadde fløyet fra California til New York, og inne i kofferten lå en lapp som fortalte at den var blitt åpnet og sjekket. De fleste vil mene at dette er til passasjerenes beste og at det ikke er grunn til frykt når myndighetene melder fra om hva de gjør. Det er langt vanskeligere når de handler på grunnlag av fullmakter som kanskje ikke en gang er kjent.
Den byllen er det nå tatt hull på i USA. Langt fra å være noe 1984-samfunn, er USA et uhyre vitalt demokrati, hvor mange kjemper for det åpne samfunn. Men ingenting vil kunne bli som før etter 9/11.