Noe er galt når FrPs utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund vipper ut Jonas Gahr Støre i en debatt om Midtøsten. Utgangspunktet var Siv Jensens uttalelse om at Israel er omgitt av en ondskapens akse.
At Gahr Støre syntes det var et billig poeng er for såvidt greit. Men hennes poeng var at Israel nå er omgitt av grupper som ikke er innstilt på kompromisser og dialog, men fullstendig utsletting av motstanderen.
Gahr Støre dro frem faren ved svart/hvitt-tenkning. Høglund presiserte at det er uendelig mange nyanser i Midtøsten-konfliktene. Men man kommer ikke bort fra at det har oppstått en ny situasjon, når flere grupper og stater åpent sier Israel må utslettes. Dette er ondskap, sa Høglund.
Gahr Støre nektet for at det var noen kvalitativ forskjell på ondskapen på den ene eller annen side. At han rent diplomatisk har vanskelig for å bruke et slikt språk, forstår vi. Men det virker snarere som om Gahr Støre ikke vil erkjenne at det finnes krefter som faktisk har onde hensikter.
Er det slik at sosialdemokratiet har avskaffet ondskapen som fenomen? Også under karikaturstriden argumenterte Gahr Støre langs den samme kompromiss-akse. Men det er ikke noen motsetning mellom å forsøke dialog og forhandlinger, samtidig som man har et realistisk bilde av motparten. Uten en slik realisme blir dialog til et langsomt nederlag.
