Lars Gule kompromittert for annen gang

Hans Rustad

Lars Gule har tatt ordet og for­svart Finn Graffs teg­ning av Ehud Olmert som Amon Götz i Buch­en­wald. Gule mener paral­lel­len mel­lom en jødisk stats­le­der og en SS-kommandant er på sin plass. Han har kom­pro­mit­tert seg selv for annen gang.

Første gang var da Gule ville vise soli­da­ri­tet med pale­sti­nerne i hand­ling, ikke bare ord, og påtok seg å frakte en bombe inn i Israel. Han ble stan­set, og dømt for det. Det tok flere år før Gule ble en offent­lig per­son, og da han trådte frem tok han avstand fra sin fortid.

All­menne hen­syn til­sier at man ikke blir min­net om sin for­tid. Men når man selv fore­tar seg noe som krys­ser gren­ser, så hvirv­les for­ti­dens syn­der opp igjen. Det er ikke til å unngå. Alle som hører eller leser Gule uttale seg med en skrå­sik­ker suf­fi­sanse om Isra­els for­bry­tel­ser, ten­ker sitt. Men ingen vil si det offent­lig. Det er feil. Dette er ikke pri­vat. Like lite som den plan­lagte for­bry­tel­sen var det. Det var en poli­tisk hand­ling, akku­rat som teg­nin­gen av Olmert som SS-mann er det. Spørs­må­let er: hva står det for? Hva betyr det?

Sven G. Holt­smark har på beund­rings­ver­dig vis påtatt seg å for­svare det han ganske rik­tig kal­ler ansten­dig­het i denne saken. Dag­bla­dets leder som for­svarte Graff og kri­ti­serte den isra­elske ambas­sa­dø­ren, tyder på at redak­sjo­nen ikke en gang for­står hva de gjør.

At Gule hel­ler ikke gjør det, men turer frei­dig frem, er vans­ke­lig å for­stå. Man skulle tro en mann som hadde stilt seg til rådig­het for ter­ro­ris­ter en gang, ville gå litt stil­lere i dørene. Men det gjør han ikke, og her er vi ved noe av kjernen.

Folk som fort­set­ter å mene at det er OK å tegne Olmert som SS-kommandant sav­ner noe. Det er ikke kunn­skap. Holt­smark prøvde seg den veien med å ramse opp alt nazis­tene sto for og omsatte i hand­ling. Er det noe av dette som over­ho­det kan minne om Israel? Gule var døv: nazis­tene hadde også begynt i det små, og rasis­men lig­ger på lur. Har det ikke vært snakk om “transfer”?

Her var det nes­ten så Holt­smark måtte gi opp, og bare kunne svar med en besk og bit­ter lat­ter. Argu­men­ter biter ikke. De prel­ler bare av, fordi man snak­ker til et sen­ter som er uimot­ta­ge­lig. Gules argu­men­ter er til­syne­la­tende rasjo­nelle, men er det egent­lig ikke. Det prøvde Holt­smark å få frem, og demon­strerte det for den som ville høre. Men å si det rett ut: Du har et pro­ble­ma­tisk for­hold til Israel og jødene, er vans­ke­lig for åpen mik­ro­fon. Like­vel må det gjøres.

Gule har i andre sam­men­hen­ger tatt et pris­ver­dig opp­gjør med isla­misme og den for­men for into­le­ranse. Det er tra­gisk og ned­slå­ende at samme per­son kan ser­vere slike rasjo­na­li­serte anti­pa­tier, uten å blunke.

Gule debat­terte med Holt­smark i Dags­nytt Atten idag, igår skrev han i Dagbladet:

Deri­mot beskyl­der Holt­smark Graff for en «his­to­rie­løs­het uten gren­ser». Men det ser ut som om det er Holt­smark som mang­ler kunn­ska­per, evne og vilje til å se den rele­vante paral­lel­len mel­lom Gaza 1967-2006 og Buch­en­wald 1937-1945. Han påpe­ker at dra­pene og mis­hand­lin­gen i Buch­en­wald ikke var «ledd i en kon­flikt mel­lom to par­ter, men vokste direkte ut av en ideo­logi byg­get på men­neske­for­akt og rasisme. Dra­pene og mis­hand­lin­gen skjedde for deres egen skyld og var en mål­set­ting i seg selv.» Men nazis­tene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble der­for en «part» i denne kri­gen mot sin vilje. Selv­sagt var de ikke part i noen rime­lig betyd­ning av ordet, som en orga­ni­sert mot­stan­der i krig mot Tysk­land, uten at dette for­hind­ret nazis­tene i å se jødene i dette lyset.

PALESTINERNE ØNSKET i utgangs­punk­tet ikke å være part i noen kon­flikt med sio­nis­tene og israelerne.

Her får man ide om den poli­tiske blinde stær: “Men nazis­tene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble der­for en «part» i denne kri­gen mot sin vilje.” vs set­nin­gen: “Pale­sti­nerne ønsket i utgangs­punk­tet ikke å være part i noen kon­flikt med sio­nis­tene og israelerne.”

Slike set­nin­ger, inn­pak­ket, luk­ter det vondt av.

Det blir verre. Her er vi over i fan­ta­si­ens verden:

En vik­tig del av pale­sti­ner­nes kamp har hand­let om å bli aner­kjent og tatt på alvor som «part». Dette har blitt og blir fort­satt sys­te­ma­tisk avvist av Israel. Like­vel kan fram­tre­dende norske poli­ti­kere og Holt­smark i dag snakke om «par­tene i kon­flik­ten» og der­med impli­sere en sym­me­tri som aldri har vært der. Asym­me­trien er så stor at paral­lel­len mel­lom Gaza og Buch­en­wald fak­tisk blir relevant.

Det triste med anti­pa­tien mot jøder er at den deles av men­nes­ker som i andre sam­men­hen­ger er anti­ra­sis­ter, og huma­nis­ter! Gules frem­stil­ling av det jødiske sam­funn i Pale­stina, Yis­huv, er naiv, enfol­dig, på gren­sen til det infan­tile. Det er vans­ke­lig å fatte at det er skre­vet av et vok­sent men­neske med aka­de­misk erfaring.

Poli­tik­ken er resul­tat av en ideo­logi som sier at én gruppe men­nes­ker - jødene - har større rett til et land­om­råde - Pale­stina - enn den folke­grup­pen - pale­sti­nerne - som fak­tisk bor og har bodd i områ­det gjen­nom mer enn 2000 år. På samme måte som apart­heid i Sør-Afrika, er en slik poli­tikk grunn­leg­gende rasediskriminerende.

Gule er lærer ved Høg­sko­len i Oslo. Han burde aldri få under­vise i noe som har med Israel eller jøder å gjøre.

Det er ikke vans­ke­lig å for­stå hvor­dan det sio­nis­tiske pro­sjek­tet ble rase­dis­kri­mi­ne­rende. I sio­nis­men løper tre ideo­lo­giske ele­men­ter sam­men: Den euro­pe­iske 1800-talloppfatningen om at euro­pe­ere hadde større rett enn de under­ut­vik­lede fol­kene til disse fol­ke­nes land­om­rå­der, opp­fat­nin­gen om at en hver folke­gruppe har krav på et ter­ri­to­rium hvor fol­ket kan styre seg selv, og fore­stil­lin­gen om «det lovede lan­det» i jødisk reli­giøs myto­logi. Nazis­mens anti­se­mit­tisme og Ves­tens mang­lende evne til å for­svare jødiske bor­ge­res ret­tig­he­ter, også etter kri­gen, over­be­viste sta­dig flere jøder om sio­nis­mens beret­ti­gelse. Euro­pe­iske og ame­ri­kanske kolo­nia­lis­tiske hold­nin­ger og dår­lig sam­vit­tig­het førte til støtte til opp­ret­tel­sen av sta­ten Israel i 1947. Para­dok­salt nok støt­ter man sio­nis­mens kolo­nia­lis­tiske og dis­kri­mi­ne­rende pro­sjekt i Pale­stina umid­del­bart etter en krig mot eks­klu­si­vis­tisk nasjo­na­lisme, og sam­ti­dig som FN ved­tok uni­ver­selle men­neske­ret­tig­he­ter som sitt verdigrunnlag.

Gules omtale av post-1945 tiden da de over­le­vende stjal seg ombord i båter til Pale­stina: “sio­nis­mens kolo­nia­lis­tiske og dis­kri­mi­ne­rende pro­sjekt”. Han fat­ter ikke en gang hvor para­dok­salt hen­vis­nin­gen til FNs men­neske­ret­tig­he­ter er: Post 1945-verdenen ble grunn­lagt som en reak­sjon på det som ble gjort mot jødene, og der­for ble også Israel anerkjent.

Gule er en av for­kjem­perne for de som vil banke inn at sta­ten Israel er en ano­mali, et frem­med­le­geme i Midt­østen. Hans kri­tikk av isla­mis­men blir der­for menings­løs når han støt­ter dem på ett av de mest sen­trale punk­ter: all jord skal tilbakeerobres.

Gule tar fun­da­men­talt feil:

Pale­sti­nerne har aldri fått sjan­sen til å bli en «like­ver­dig» part i kon­flik­ten. De har fak­tisk blitt for­søkt defi­nert ut av his­to­rien. Olmerts kol­lek­tive avstraf­felse av pale­sti­nerne fordi de er pale­sti­nere skri­ver seg inn i den sys­te­ma­tisk rase­dis­kri­mi­ne­rende politikken.

Olmert straf­fer ikke pale­sti­nerne qua pale­sti­nere, men fordi de har valgt vol­dens vei, og i den senere tid, den eks­ter­mi­nis­tiske vari­an­ten, som også truer Ves­ten. Der­for får Israel holde på som de gjør. Men dette kan ikke Gule og like­sin­nede godta. De klyn­ger seg til pale­sti­ner­nes offer-rolle og vil hel­ler gå ned med dem.

Spørs­må­let om Israel og jødene er igjen blitt et vann­skille. De som for­sva­rer nazi-varianten eks­klu­de­rer seg selv.

Isra­elsk apartheid

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/19/471764.html




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.