Lars Gule kompromittert for annen gang

Hans Rustad

Lars Gule har tatt ordet og forsvart Finn Graffs tegning av Ehud Olmert som Amon Götz i Buchenwald. Gule mener parallellen mellom en jødisk statsleder og en SS-kommandant er på sin plass. Han har kompromittert seg selv for annen gang.

Første gang var da Gule ville vise solidaritet med palestinerne i handling, ikke bare ord, og påtok seg å frakte en bombe inn i Israel. Han ble stanset, og dømt for det. Det tok flere år før Gule ble en offentlig person, og da han trådte frem tok han avstand fra sin fortid.

Allmenne hensyn tilsier at man ikke blir minnet om sin fortid. Men når man selv foretar seg noe som krysser grenser, så hvirvles fortidens synder opp igjen. Det er ikke til å unngå. Alle som hører eller leser Gule uttale seg med en skråsikker suffisanse om Israels forbrytelser, tenker sitt. Men ingen vil si det offentlig. Det er feil. Dette er ikke privat. Like lite som den planlagte forbrytelsen var det. Det var en politisk handling, akkurat som tegningen av Olmert som SS-mann er det. Spørsmålet er: hva står det for? Hva betyr det?

Sven G. Holtsmark har på beundringsverdig vis påtatt seg å forsvare det han ganske riktig kaller anstendighet i denne saken. Dagbladets leder som forsvarte Graff og kritiserte den israelske ambassadøren, tyder på at redaksjonen ikke en gang forstår hva de gjør.

At Gule heller ikke gjør det, men turer freidig frem, er vanskelig å forstå. Man skulle tro en mann som hadde stilt seg til rådighet for terrorister en gang, ville gå litt stillere i dørene. Men det gjør han ikke, og her er vi ved noe av kjernen.

Folk som fortsetter å mene at det er OK å tegne Olmert som SS-kommandant savner noe. Det er ikke kunnskap. Holtsmark prøvde seg den veien med å ramse opp alt nazistene sto for og omsatte i handling. Er det noe av dette som overhodet kan minne om Israel? Gule var døv: nazistene hadde også begynt i det små, og rasismen ligger på lur. Har det ikke vært snakk om “transfer”?

Her var det nesten så Holtsmark måtte gi opp, og bare kunne svar med en besk og bitter latter. Argumenter biter ikke. De preller bare av, fordi man snakker til et senter som er uimottagelig. Gules argumenter er tilsynelatende rasjonelle, men er det egentlig ikke. Det prøvde Holtsmark å få frem, og demonstrerte det for den som ville høre. Men å si det rett ut: Du har et problematisk forhold til Israel og jødene, er vanskelig for åpen mikrofon. Likevel må det gjøres.

Gule har i andre sammenhenger tatt et prisverdig oppgjør med islamisme og den formen for intoleranse. Det er tragisk og nedslående at samme person kan servere slike rasjonaliserte antipatier, uten å blunke.

Gule debatterte med Holtsmark i Dagsnytt Atten idag, igår skrev han i Dagbladet:

Derimot beskylder Holtsmark Graff for en «historieløshet uten grenser». Men det ser ut som om det er Holtsmark som mangler kunnskaper, evne og vilje til å se den relevante parallellen mellom Gaza 1967-2006 og Buchenwald 1937-1945. Han påpeker at drapene og mishandlingen i Buchenwald ikke var «ledd i en konflikt mellom to parter, men vokste direkte ut av en ideologi bygget på menneskeforakt og rasisme. Drapene og mishandlingen skjedde for deres egen skyld og var en målsetting i seg selv.» Men nazistene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble derfor en «part» i denne krigen mot sin vilje. Selvsagt var de ikke part i noen rimelig betydning av ordet, som en organisert motstander i krig mot Tyskland, uten at dette forhindret nazistene i å se jødene i dette lyset.

PALESTINERNE ØNSKET i utgangspunktet ikke å være part i noen konflikt med sionistene og israelerne.

Her får man ide om den politiske blinde stær: “Men nazistene anså seg for å være i krig med jødene. Jødene ble derfor en «part» i denne krigen mot sin vilje.” vs setningen: “Palestinerne ønsket i utgangspunktet ikke å være part i noen konflikt med sionistene og israelerne.”

Slike setninger, innpakket, lukter det vondt av.

Det blir verre. Her er vi over i fantasiens verden:

En viktig del av palestinernes kamp har handlet om å bli anerkjent og tatt på alvor som «part». Dette har blitt og blir fortsatt systematisk avvist av Israel. Likevel kan framtredende norske politikere og Holtsmark i dag snakke om «partene i konflikten» og dermed implisere en symmetri som aldri har vært der. Asymmetrien er så stor at parallellen mellom Gaza og Buchenwald faktisk blir relevant.

Det triste med antipatien mot jøder er at den deles av mennesker som i andre sammenhenger er antirasister, og humanister! Gules fremstilling av det jødiske samfunn i Palestina, Yishuv, er naiv, enfoldig, på grensen til det infantile. Det er vanskelig å fatte at det er skrevet av et voksent menneske med akademisk erfaring.

Politikken er resultat av en ideologi som sier at én gruppe mennesker – jødene – har større rett til et landområde – Palestina – enn den folkegruppen – palestinerne – som faktisk bor og har bodd i området gjennom mer enn 2000 år. På samme måte som apartheid i Sør-Afrika, er en slik politikk grunnleggende rasediskriminerende.

Gule er lærer ved Høgskolen i Oslo. Han burde aldri få undervise i noe som har med Israel eller jøder å gjøre.

Det er ikke vanskelig å forstå hvordan det sionistiske prosjektet ble rasediskriminerende. I sionismen løper tre ideologiske elementer sammen: Den europeiske 1800-talloppfatningen om at europeere hadde større rett enn de underutviklede folkene til disse folkenes landområder, oppfatningen om at en hver folkegruppe har krav på et territorium hvor folket kan styre seg selv, og forestillingen om «det lovede landet» i jødisk religiøs mytologi. Nazismens antisemittisme og Vestens manglende evne til å forsvare jødiske borgeres rettigheter, også etter krigen, overbeviste stadig flere jøder om sionismens berettigelse. Europeiske og amerikanske kolonialistiske holdninger og dårlig samvittighet førte til støtte til opprettelsen av staten Israel i 1947. Paradoksalt nok støtter man sionismens kolonialistiske og diskriminerende prosjekt i Palestina umiddelbart etter en krig mot eksklusivistisk nasjonalisme, og samtidig som FN vedtok universelle menneskerettigheter som sitt verdigrunnlag.

Gules omtale av post-1945 tiden da de overlevende stjal seg ombord i båter til Palestina: “sionismens kolonialistiske og diskriminerende prosjekt”. Han fatter ikke en gang hvor paradoksalt henvisningen til FNs menneskerettigheter er: Post 1945-verdenen ble grunnlagt som en reaksjon på det som ble gjort mot jødene, og derfor ble også Israel anerkjent.

Gule er en av forkjemperne for de som vil banke inn at staten Israel er en anomali, et fremmedlegeme i Midtøsten. Hans kritikk av islamismen blir derfor meningsløs når han støtter dem på ett av de mest sentrale punkter: all jord skal tilbakeerobres.

Gule tar fundamentalt feil:

Palestinerne har aldri fått sjansen til å bli en «likeverdig» part i konflikten. De har faktisk blitt forsøkt definert ut av historien. Olmerts kollektive avstraffelse av palestinerne fordi de er palestinere skriver seg inn i den systematisk rasediskriminerende politikken.

Olmert straffer ikke palestinerne qua palestinere, men fordi de har valgt voldens vei, og i den senere tid, den eksterministiske varianten, som også truer Vesten. Derfor får Israel holde på som de gjør. Men dette kan ikke Gule og likesinnede godta. De klynger seg til palestinernes offer-rolle og vil heller gå ned med dem.

Spørsmålet om Israel og jødene er igjen blitt et vannskille. De som forsvarer nazi-varianten ekskluderer seg selv.

Israelsk apartheid

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/07/19/471764.html





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.