Bush: en liten historie om frihet for en egypter

Hans Rustad

Saad Eddin Ibra­him er en mann å merke seg. Han er en av de libe­rale stem­mene i den ara­biske ver­den, som de senere år er blitt modi­gere. Fordi kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gien har nådd Midt­østen, fordi auto­kra­te­nes tid er omme, og fordi USA ser demo­krati ute og sik­ker­het hjemme som to sider av samme sak.

Ibra­him leder Ibn Khaldun-senteret i Kairo, opp­kalt etter den store ara­biske etno­gra­fen på 1300-tallet. Sen­te­ret over­vå­ker men­neske­ret­tig­he­ter og valg i Egypt. For fem år siden hav­net Ibra­him i vanskeligheter.

Five years ago this month, offi­cers roun­ded up Ibra­him and 27 others from the cen­ter and the League of Egyp­tian Women Voters. Their 45-day deten­tion led to a seven-month trial in a military-style tri­bu­nal that ope­ra­tes out­side the rules of due process.
For more than two years, the govern­ment shutt­led Ibra­him between court and jail, each time try­ing him on flimsy char­ges and impos­ing harsh sentences.

Så skjedde det noe. Pre­si­dent Bush grep inn, per­son­lig, på vegne av Ibra­him. På den eneste måten som viste at han mente alvor.

Then George W. Bush went to bat. Knowing that Egypt is the second-largest reci­pi­ent of U.S. for­eign aid, he can­ce­led a $130 mil­lion increase. With word of that deci­sion, the pre­si­dent inclu­ded a let­ter of pro­test about Ibrahim’s latest con­vic­tion.
In Cairo, bure­au­crats and intel­lec­tuals went ber­serk. But 100 libe­ral Arabs from around the world followed Bush’s lead and sent the Egyp­tian govern­ment their own let­ters to sup­port Ibra­him. A few mon­ths later, Egypt announ­ced anot­her trial for him. Then, the govern­ment cle­ared Ibra­him once and for all.

His­to­rien viser at det ikke bare er Con­do­le­ezza Rice som snak­ker. Også pre­si­den­ten handler.

Men denne his­to­rien pas­ser kan­skje ikke inn i bil­det av Bush som den uni­la­te­rale krigs­his­ser? Der­for får vi ikke høre om den. Enda det er slike his­to­rier, om libe­rale ara­biske stem­mer som tren­ger støtte, som avgjør om Midt­østen skal utvikle leve­dyk­tige demo­kra­tier eller flere terrorister.

Jeg har his­to­rien fra Irs­had Manji, den modige cana­diske for­fat­te­ren av The Trouble With Islam Today: A Muslim’s Call for Reform in Her Faith (også på norsk).

Hun er kom­met fram til samme kon­klu­sjon som alle våkne poli­tiske men­nes­ker av idag: det er livs­vik­tig at land som Egypt avhol­der frie valg, som lar folk få ytre seg poli­tisk innen­for demo­kra­tiske ram­mer. Hvis den legale poli­tiske veien sten­ges, vil folks frust­ra­sjon få andre, og mer vol­de­lige utløp.

Saad Eddin Ibra­him: “Socie­ties that rest­rict the space for citizens to par­ti­ci­pate and express dis­sent will even­tually spawn a twi­sted, angry and let­hal response.“
Trans­la­tion: Wake up, Western­ers. Radi­cal Islam gains bloodt­hir­sty adhe­rents when mos­ques take over for legis­la­tu­res because fair poli­ti­cal repre­sen­ta­tion no lon­ger exists.

Mubarak’s sand­box democracy


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.