Zahra Kazemi torturert på det grusomste - Irans sanne ansikt

Hans Rustad

Iranske ledere liker å frem­stå i tur­ban og fot­side kjort­ler. De age­rer kul­ti­verte, og fromme, og rea­ge­rer vold­somt for­nær­met hvis noen våger å anty­der noe som stri­der med dette bildet.

Tak­tik­ken vir­ker. Mange stats­le­dere kvier seg for å gå i rette med Iran, og sto­ler på at alt ord­ner seg med dialog.

His­to­rien om Zahra Kazemi viser leder­ska­pets sanne ansikt. Den råskap og vill­skap hun ble drept med, sier mye. Kazemi kom fra Iran. Hun var blitt cana­disk borger.

Vi kjen­ner til at visse land nek­ter å god­kjenne at en av deres har fått et annet stats­bor­ger­skap. Blant annet NATO-landet Tyr­kia har opp­ført seg slik over­for oppo­si­sjo­nelle som f.eks. har fått svensk stats­bor­ger­skap. Det har ikke beskyt­tet dem det dugg.

Kazemi kom til Iran i juni 2003. Hun var blitt pro­fe­sjo­nell foto­graf. En flott kvinne. Hun ville foto­gra­fere pårø­rende som ven­tet uten­for Ervin-fengslet. Det ble opp­fat­tet som en åpen pro­vo­ka­sjon av mak­tens menn.

Hun ble arres­tert, og døde i feng­sel. His­to­rien kom raskt ut. Hun har fami­lie i Canada som etter­lyste henne. Men selv om det ble klart at hun ble drept, så vir­ket det som en ulykke. At noen ikke helt bereg­net styr­ken i sla­gene f.eks.

Nå vet vi bedre. Kazemi ble rett og slett tor­tu­rert til døde. Det var menin­gen at hun skulle dø, på ver­ste måte, med en lem­les­tet kropp og vold­tatt som kvinne.

Hvor­dan vet vi plut­se­lig alt dette? Skjeb­nen har mange uran­sa­ke­lige veier. Kazemi ble ført til Revo­lu­sjons­gar­dens syke­hus, og legen som under­søkte henne hadde aldri sett et tor­tu­rert men­neske før. Sha­ha­ram Azam fikk sjokk. Etter et par år lot han som han trengte medi­sinsk behand­ling uten­lands, og fikk reise ut. Nå befin­ner han seg i Canada hvor han har fått asyl med sin fami­lie. Han har stått frem og for­talt hva han opplevde:

He said Kazemi had numerous inju­ries inclu­ding a damaged skull, a bro­ken nose, bro­ken fin­gers, mis­sing fin­ger­nails and toen­ails, a smashed big toe, a rup­tu­red left eard­rum, batte­red feet, evi­dence of a flog­ging and brui­ses all over her body.
“I could see this had been cau­sed by tor­ture … it was the first time I’d seen some­one who had been tor­tu­red. It was shock­ing,” Azam told a news con­fe­rence through an inter­pre­ter.
Azam said that as a male doc­tor in an army hos­pi­tal, he was not allowed to exa­mine Kazemi’s geni­tals. A female nurse who tried to insert a cat­h­e­ter noticed “bru­tal damage to the geni­tal parts”, he said. (reuters)

Kazemi brøt en rekke for­bud: hun emi­grerte, og det var å trosse revo­lu­sjo­nen. Hun er kvinne, men satte seg opp mot reg­lene for kvin­ners rolle. Hun fikk et yrke, det var pro­vo­se­rende, og hun ville foto­gra­fere fan­gers pårø­rende. Til sam­men gjorde dette at man ville sta­tu­ere et eksem­pel. Den slags uav­hen­gige kvin­ner skal ødeleg­ges, og det skal skje sakte. Det lig­ger et grunn­leg­gende hat mot kvin­ner og det kvin­ne­lige i Kho­mei­nis revo­lu­sjon. Det er ett av de mest for­fer­de­lige trekk ved denne type islam. Selv ordet fascisme blir for svakt.

Som når ver­den kon­fron­te­res med nazis­men, eller noe annet som det ikke går an å snakke til: demo­kra­ti­ene snur ansik­tet en annen vei.

Canada hjem­kalte sin ambas­sa­dør i 2003. Sterke røs­ter kre­ver at det skjer igjen, men regje­rin­gen sier at det er mer nød­ven­dig enn noen­sinne at ambas­sa­dø­ren er på plass for å kunne for­følge saken. Vir­ke­lig? Er dette en rea­lis­tisk vurdering?

Canada fikk ikke utle­vert den dødes kropp. Ambas­sa­dø­ren fikk ikke en gang være til stede under retts­sa­ken! Først påsto myn­dig­he­tene at hun hadde dødd av slag. Men saken pro­vo­serte mer reform­venn­lige kref­ter. En kom­mi­sjon fant at hun var blitt utsatt for vold­somme slag. Like­vel gikk en dom­stol ifjor bort og fri­kjente en sik­ker­hets­po­liti­mann som var til­talt for å ha drept Kazemi. Nå heter det igjen at Kazemi falt og slo hodet mot gulvet1

Det kre­ver ganske mye gusto å komme med en slik ver­sjon etter alt som er kom­met frem. Det er det samme som å gi Canada, Kaze­mis fami­lie, alle ira­nere i eksil (det er mange milio­ner), og hele ver­den fingeren.

Den samme blan­ding av aggre­sivi­tet og teater-fornærmethet pre­ger Irans atom-diplomati. Og EU for­sø­ker seg med det milde, men aner kan­skje inn­erst inne at de blir holdt for narr.


Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.