Assad truet Hariri på livet

Den irske politi­kom­mis­særen Peter Fitz­Gerald må være en modig mann. Den 20 sider lange rap­por­ten om dra­pet på Rafiq Hariri 14. februar, er used­van­lig ærlig. Liba­non og Syria ryk­ket fre­dag ut og tok avstand fra rap­por­ten. Annan ringte Assad og Lahoud og vars­let dem om inn­hol­det. Ble rap­por­ten for sterk kost for Annan/FN også?

For en gangs skyld er ikke en FN-rapport wishy-washy. Den går rett på sak og beskri­ver moti­vet for å drepe Hariri: Han satte seg opp mot syrisk dominans.

Som i en klas­sisk mafia-story advarte Assad Hariri: Han kom ikke til å til­late at Syria mis­tet kon­trol­len. Hvis Hariri prøvde seg på noe slikt, spilte han med sitt liv:

Syrian Pre­si­dent Bashar Assad threate­ned for­mer Lebanese prime minis­ter Rafiq Hariri with “phy­si­cal harm” last sum­mer if Hariri chal­len­ged Assad’s domi­nance over Lebanese poli­ti­cal life.…

Assad said that “Lahoud should be viewed as his per­so­nal repre­sen­ta­tive” in Leba­non and that “oppos­ing him is tanta­mount to oppos­ing Assad him­self,” the report sta­tes. Assad then warned that he “would rat­her break Leba­non over the heads of” Hariri and influ­en­tial Druze poli­ti­cal lea­der Walid Jum­blatt “than see his word in Leba­non broken.”

Men unge Assad har ikke sin fars kløkt. Tiden var ikke guns­tig for et slikt dris­tig atten­tat. Assad over­played his hand, og det beta­ler han nå dyrt for. Hans stil­ling innad er neppe styr­ket etter utmar­sjen fra Libanon.

Emile Lahoud var Syrias løpe­gutt. De ville gjerne beholde ham som pre­si­dent i en tredje periode, men da måtte grunn­lo­ven end­res. Trus­se­len kom da Hariri nølte.

Han ga etter og stemte for, men trakk seg senere som stats­mi­nis­ter. 3. sep­tem­ber ved­tar Sik­ker­hets­rå­det reso­lu­sjon 1559, som kre­ver full syrisk til­bake­trek­king. Syria og Assad så på dette som Hari­ris verk. Mye tyder på at det beseg­let hans skjebne.

“The Syrian lea­dership held Hariri per­so­nally respon­s­ible for the adop­tion of the reso­lu­tion,” Fitz­Gerald said sources told him. “Cle­arly, Mr. Hariri’s assas­si­na­tion took place on the back­drop of his power struggle with Syria.”

Rap­por­ten har bare for­akt til overs for det liba­ne­siske politi­ar­bei­det. Etter­forsk­nin­gen er effek­tivt sabo­tert. Man har ødelagt bevis­ma­te­riale, eller latt det forsvinne.

Det har vært krav om en inter­na­sjo­nal grans­king, og Liba­non rea­gerte med å si at man ikke har noe imot det. Men Fitz­Gerald sier det er bort­kas­tet så lenge de samme fol­kene sit­ter i ledel­sen for liba­ne­sisk og syrisk sikkerhetstjeneste.

Det sier sitt om Syria og Liba­nons ledelse at de leg­ger skylda for pola­ri­se­rin­gen som førte til attena­tet på den nevnte FN-resolusjonen. Det var kref­ter uten­fra som blan­det seg inn og lagde spe­tak­kel, sier de, i fullt alvor. Det fin­nes de jour­na­lis­ter og fors­kere som tar dem alvorlig.

Hari­ris død kan være begyn­nel­sen på slut­ten for Assad og Baath-styret i Syria. Det har sit­tet lenge på over­tid, og med de vin­dene som nå blå­ser blir det sta­dig tydligere.

U.N. Report Quo­tes Threat By Assad to Harm Hariri

Lebanese offi­ci­als reject UN report