Alt som er verdt å skrive om

Tem­poet har ikke vært på topp. Let­tere hals­onde. Fati­gue over alt som er å skrive om. Ikke bare meng­den er over­vel­dende, men man­ge­len på sam­men­heng mel­lom dem. For alt gri­per inn i hver­andre på en eller annen måte; men hvor­dan beskrive det? Når jeg ser over en utgave av Herald Tri­bune, står sakene i kø: Halv side om våpen­salg til Kina. Frank­rike gir en lang begrun­nelse for hvor­for tiden er moden til å opp­heve for­bu­det. Len­ger ned en artik­kel om at EUs selv­på­lagte code of con­duct. Åtte kri­te­rier for våpen­salg; som ikke er juri­disk bin­dende. Det er ulike tolk­nin­ger lan­dene imel­lom. En stren­gere tolk­ning, slik UK blant annet går inn for, går inn for større inn­syn, men det vil ikke Frank­rike ha!

På mot­stå­ende side: Om ESMA, den mari­time meka­ni­ker­sko­len i Buenos Aires, som var tor­tur­sen­ter under jun­taen. Det skal nå bli museum. Kitch­e­ner har vært en god mann for Argen­tina. De har nå utle­vert lede­ren av Coloni Digi­dad, Paul Schä­fer, til Chile. I ESMA gikk livet på sko­len som nor­malt: marine­of­fi­se­rer pas­serte fan­ger i kor­ri­do­rene. I et eget rom fødte gra­vide fan­ger, og ungene ble tatt fra dem. Et antall kvin­ne­lige fan­ger gif­tet seg med offi­se­rer! Et eks­tremt utslag av Stockholm-syndromet, skri­ver Larry Rohter.

Roger Cohen min­nes Hun­ter S. Thompson.

Here is Thomp­son on the pro­mise of the middle 1960s in America:

“You could strike sparks any­where. There was a fan­ta­s­tic uni­ver­sal sense that whate­ver we were doing was right, that we were win­ning. And that, I think, was the handle - that sense of ine­vi­table vic­tory over the for­ces of Old and Evil. Not in any mean or mili­tary sense; we didn’t need that. Our energy would sim­ply pre­vail. There was no point in figh­ting - on our side or theirs. We had all the momen­tum; we were riding the crest of a high and beaut­i­ful wave.

“So now, less than five years later, you can go up on a steep hill in Las Vegas and look West, and with the right kind of eyes you can almost see the high-water mark - that place where the wave finally broke and rolled back.”

Fort­sett å strebe etter å gi uttrykk for noe som er ytterst vans­ke­lig å for­mu­lere, kom­bi­na­sjo­nen av hver­da­gens detal­jer, og berø­rings­punk­ter mel­lom totalt for­skjel­lige sider av livet. Det er det gode kom­men­ta­to­rer greier. Man må ta med noen ned­tu­rer. Hun­ter følte han ble en kari­ka­tur, og blew his brains out.

A jour­na­list who chased America’s pos­si­bi­lities
By Roger Cohen