Kvinnene leder an i Irak

Hans Rustad

Det er en vak­ker his­to­rie: fra Bag­dad for­tel­les det fra et blan­det shia-sunni-område i nord­vest at mid­del­ald­rende kvin­ner var de første til å mar­sjere til valg­lo­ka­lene. Da de andre inn­byg­gerne så kvin­ne­nes mot, våget de seg ut også.

BBC viste bil­der av kvin­ner som ul-ul-ulerte, og vif­tet med V-tegnet. En gam­mel dame sa det var en måte å hevne seg på Sad­dam som hadde tatt fra henne seks søn­ner. Noe skjer.

Først skjedde det i Geor­gia, så skjedde det i Afgha­ni­stan, så skjedde det i Ukraina, så skjedde det i Pale­stina, og nå Irak.

Hos de etab­lerte mediene har det ikke vært entu­si­asme. Det har variert mel­lom uin­spi­rert dek­ning, sake­lig og kje­de­lig beskri­vel­ser, eller til ren svart­ma­ling. Bare glimt­vis har vi fått opp­lys­nin­ger som har latt oss ane det stor­slagne ved det som har skjedd.

Dagens etab­lerte medier viser at man utmer­ket godt kan være til­syne­la­tende infor­ma­tiv, men like­vel dør­gende sta­tisk og kje­de­lig i sin verdensoppfatning.

Det er nok å lese lederne i norske aviser: de lar det nega­tive domi­nere, og noen fra­døm­mer val­get legi­ti­mi­tet. Som f.eks Dagsavisen:

I ethvert annet land ville et slikt valg bli stemp­let som totalt ude­mo­kra­tisk, i rea­li­te­ten verdiløst.”

Verdi­løst? Ikke glem de ordene med det første! Hvil­ken utro­lig arro­ganse og ned­la­ten­het. Skulle ira­kerne vente til for­hol­dene er blitt som i Europa!

Mange kan komme til å angre på det de skrev. Det snak­kes nå om 72 pro­sent opp­slut­ning. Det vil være en knytt­neve i ansik­tet på ter­ro­ris­tene, og forut­inn­tatte vest­lige og ara­biske medier.

Kvin­nene er garan­tert 25 pro­sent av plas­sene i den nye nasjo­nal­for­sam­lin­gen. Det tyder på at kvin­nene skjøn­ner hva som står på spill. De lar ikke sjan­sen gå fra seg.

NYTi­mes Dex­ter Filkins sier det er som ira­kerne har bestemt seg for å ta skjeb­nen i sine egne hen­der. Det er en ny atmo­sfære i lufta:

The atmosphere in this usu­ally grim capi­tal, a city at war and an eth­nic mic­rocosm of the coun­try, had changed, with people dressed in their finest clot­hes to go to the polls in what was gene­rally a con­vi­vial mood.

If the insur­gents wan­ted to stop people from voting, they fai­led. If they wan­ted to cause chaos, they fai­led. The voters were com­pletely defi­ant, and alt­hough there was never the sense that the insur­gency was over, there was a feeling that the people of Bag­h­dad, showing a new, posi­tive atti­tude, had tur­ned a corner.

In Kha­da­miya, a mixed area in nort­hwest Bag­h­dad, the turnout was also large, with some repre­sen­ta­ti­ves of poli­ti­cal par­ties say­ing the turnout could approach 80 percent.

Even in the so-called Sunni Tri­angle people voted, too. In Baquba, 60 miles north of Bag­h­dad, all the pol­ling sta­tions that reported indi­cated a huge turnout.

In Mosul, the res­tive city to the north, large turnouts were reported, even in the Sunni Mus­lim areas. There was dis­con­tent among Kurds, how­e­ver, because of a fai­lure to deli­ver election boxes. They asked for a 24-hour exten­sion of the election, but offi­ci­als said that was not possible.

On Baghdad’s Clo­sed Stre­ets, a Party Atmosphere




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.