Kvinnene leder an i Irak

Hans Rustad

Det er en vakker historie: fra Bagdad fortelles det fra et blandet shia-sunni-område i nordvest at middelaldrende kvinner var de første til å marsjere til valglokalene. Da de andre innbyggerne så kvinnenes mot, våget de seg ut også.

BBC viste bilder av kvinner som ul-ul-ulerte, og viftet med V-tegnet. En gammel dame sa det var en måte å hevne seg på Saddam som hadde tatt fra henne seks sønner. Noe skjer.

Først skjedde det i Georgia, så skjedde det i Afghanistan, så skjedde det i Ukraina, så skjedde det i Palestina, og nå Irak.

Hos de etablerte mediene har det ikke vært entusiasme. Det har variert mellom uinspirert dekning, sakelig og kjedelig beskrivelser, eller til ren svartmaling. Bare glimtvis har vi fått opplysninger som har latt oss ane det storslagne ved det som har skjedd.

Dagens etablerte medier viser at man utmerket godt kan være tilsynelatende informativ, men likevel dørgende statisk og kjedelig i sin verdensoppfatning.

Det er nok å lese lederne i norske aviser: de lar det negative dominere, og noen fradømmer valget legitimitet. Som f.eks Dagsavisen:

“I ethvert annet land ville et slikt valg bli stemplet som totalt udemokratisk, i realiteten verdiløst.”

Verdiløst? Ikke glem de ordene med det første! Hvilken utrolig arroganse og nedlatenhet. Skulle irakerne vente til forholdene er blitt som i Europa!

Mange kan komme til å angre på det de skrev. Det snakkes nå om 72 prosent oppslutning. Det vil være en knyttneve i ansiktet på terroristene, og forutinntatte vestlige og arabiske medier.

Kvinnene er garantert 25 prosent av plassene i den nye nasjonalforsamlingen. Det tyder på at kvinnene skjønner hva som står på spill. De lar ikke sjansen gå fra seg.

NYTimes Dexter Filkins sier det er som irakerne har bestemt seg for å ta skjebnen i sine egne hender. Det er en ny atmosfære i lufta:

The atmosphere in this usually grim capital, a city at war and an ethnic microcosm of the country, had changed, with people dressed in their finest clothes to go to the polls in what was generally a convivial mood.

If the insurgents wanted to stop people from voting, they failed. If they wanted to cause chaos, they failed. The voters were completely defiant, and although there was never the sense that the insurgency was over, there was a feeling that the people of Baghdad, showing a new, positive attitude, had turned a corner.

In Khadamiya, a mixed area in northwest Baghdad, the turnout was also large, with some representatives of political parties saying the turnout could approach 80 percent.

Even in the so-called Sunni Triangle people voted, too. In Baquba, 60 miles north of Baghdad, all the polling stations that reported indicated a huge turnout.

In Mosul, the restive city to the north, large turnouts were reported, even in the Sunni Muslim areas. There was discontent among Kurds, however, because of a failure to deliver election boxes. They asked for a 24-hour extension of the election, but officials said that was not possible.

On Baghdad’s Closed Streets, a Party Atmosphere




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.