Det er ikke bare en antiamerikansk venstreside som er kritisk til opposisjonen i Ukraina. Også på høyresiden uttrykkes nærmest fiendtlige holdninger, skriver Timothy Garton Ash.
Yesterday, it was Simon Jenkins in the Times describing the crowds in Kiev as a “mob”. (Dictionary definition: “a riotous or disorderly crowd of people; rabble”.)
Så tar han for seg Den britiske Helsingfors-komiteen, som har avlevert rapporter som kritiserer opposisjonen og mener resultatet avspeilte folkemeningen!
In between, we have two representatives of a pressure group with a highly dubious track record, Mark Almond and John Laughland, informing us that somewhere behind or among the demonstrators were, respectively, agents of George Soros and Ukrainian, anti-semitic neo-Nazis. In the Berlin Tagesspiegel, I read a comparison of the opposition’s tactics with those of Lenin in 1918; in Italy’s La Repubblica, a commentary suggesting that Warsaw and Vilnius are trying to foist on the European Union a policy of destabilising the region. And so it goes on.
Disse tonene var slett ikke uvanlige under den kalde krigen. På offisielt hold foretrakk man stabilitet fremfor alt. Det gjaldt så sent som under unntakstilstanden i Polen i 1981. -Nå har polakkene gått for langt, var en gjengangerkommentar om Solidaritet. De hadde ikke forstått grensene man ikke måtte overskride. Jaruzelski gjorde bare jobben sin. Omtrent slik gikk det i kommentar- og lederartikler. Man beklaget og fordømte selvsagt unntakstilstanden, men forstå den samtidig. Begivenhetene ble fremstilt som tragedie, og var plutselig ikke noe som angikk oss i samme grad. Noe av det samme gjelder overfor Kiev. Hvilken nedlatende, arrogant holdning, sier Garton Ash.
Han stiller noen spørsmål til den motvillige europeer, ett av dem fortjener å siteres:
5. Would you rather have George Bush or Vladimir Putin?
Preferably neither. Given the choice between Bush and Putin, I choose Marilyn Monroe. But it’s incredible that so many west Europeans, including Chancellor Schröder of Germany, seem to prefer as their partner an ex-KGB officer currently reimposing authoritarian rule in Russia over a man who, for all his faults, has just been re-elected in a free and fair election in one of the world’s great democracies.
Mediene vil gjerne fremstille det som om det er USA/Bush som er kynisk og ofrer tsjetsjenerne for samarbeid med Putin. Men de som har gått lengst i hjertlighet overfor Kreml er faktisk Berlin, og Garton Ash sier det samme.