Drypp fra kulturkampen: Kari Vogt rykker ut mot Gyldendal på grunn av vaskeseddelen på Oriana Fallacis nye bok. Der står det at boken er preget av logikk og sylskarp analyse. Dette provoserer Vogt, som fører et dannet språk, men som ikke ser ut til å forstå hvordan utspillet oppfattes i en større sammenheng.
Problemstillingen er ytringsfrihet vs. sensur, og en av Norges presumptivt fremste islam-kjennere gir et signal om at det drives hets mot islam fra establishment. Det er det mange muslimer tror. Vogt bekrefter det, og den implisitte premiss om at det eksisterer andre regler for muslimer hva ytringsfrihet angår. Kanskje tror også Vogt det for tiden? Tiden påvirker alle.
De fleste vaskesedler inneholder overdrivelser, skamros. Det er en del av prisen for et fritt marked. Gyldendal kan presentere en bok hvordan de vil. Hvis det er helt fortegnet, vil kanskje kjøperne straffe dem senere.
I dette tilfelle hadde dessuten Fallacis agent pålagt Gyldendal baksideteksten. Sikkert for å sikre at forlagene ikke bøyer seg for opinionsdannere som Vogt eller Aftenpostens kulturredaktør. Den herskende kultureliten ville trolig tvangsinnlagt Fallaci hvis de kunne.
Drypp to var et innslag i politisk kvarter om Carl I. Hagens kristendomsforståelse. Han fikk selvsagt stryk av teologer NRKs Ole Reinert Omvik hadde snakket med. Et sentralt punkt i Jesu lære er å elske sine fiender. Se, så greide Omvik å sette Hagen til veggs. Han var merkelig tafatt da han ble spurt om f.eks. Bergprekenen. Hagen måtte svare på om han elsket fundamentalistene! Slikt sprøyt skal være seriøs journalistikk.
Tidligere stilte journalistene ledende spørsmål. Nå stiller de opp feller. Igår intervjuet Wenke Eriksen Røde Kors' Magne Barth og spurte om norske soldater i Afghanistan kunne utlevere fanger til amerikanerne som ikke respekterer Geneve-konvensjonene. Introduksjonen var at også norske soldater kunne begå tortur! Barth var skarp nok til å ta alle nødvendige forbehold.
Det er nytt at journalister prøver å lure folk til å si noe de egentlig ikke mener. Et nytt lavmål er nådd.
Vel, når noen påberoper seg uspesifiserte "kristne grunnverdier", er det legitimt å henge dem opp på et hvilket som helst Bibelsitat.
Enten det er om å elske sine fiender, eller å steine en brud fordi hun ikke har blødd på lakenet.
Her er en åndskamp, og hovedkonflikten er ikke mellom kristen og muslimsk tolkning av de abrahamittiske grunnverdier.