I følge The Merriam-Webster Dictionary er “blog” årets ord for 2004, og Time Magazine har foreslått blogosfæren som Person of the year 2004.
Det finnes et enormt antall weblogger, men de har ikke hatt særlig betydning før den siste Irak-krigen og det siste presidentvalget i USA. Bloggerne er politisk uavhengige, de er ikke bundet av redaksjonelle krav om politisk korrekthet, og de som foretrekker et bestemt politisk parti eller strategi forsøker ikke å skjule det. De aller fleste blogger har en kommentarseksjon der leserne kan korrigere feilaktig informasjon eller gå mer i dybden enn det artikkelforfatteren har gjort.
Det er gjennom blogger og websider vi får raskest, mest detaljert og mest nyansert informasjon. En blogger kan bruke all den plassen og tiden hun vil på artiklene sine. I blogosfæren er det i tillegg markedskreftene som rår – bloggere som konsekvent presenterer feilaktige opplysninger mister lesere, og ingen statlige overføringer holder liv i blogger som svikter sitt publikum og sitt mandat. Dessuten er weblogger ofte morsomme og selvironiske, i motsetning til tradisjonelle medier som enten er tantete eller krampaktig kule.
Det sier seg selv at tradisjonelle medier opplever bloggerne som en trussel. Det så vi ikke minst under det siste presidentvalget i USA, der bloggerne avslørte hvordan CBS, like sterkt anti-republikansk som de fleste andre sentrale medier, brukte forfalskede dokumenter for å påvirke valget i Demokratenes favør. Det tok flere uker før “Rather-gate” var offentlig til CBS kom med noe som liknet en slags beklagelse. Medias forsøk på å dysse ned skandalen og redusere betydningen av bloggernes innsats ble eksemplifisert ved CBS’ Jonathan Kleins påstand om at blogosfæren består av sosiale tilfeller som utfører sitt undergravende arbeid iført pyjamas hjemme i sine mørke kjellerleiligheter. De som har tilbrakt noen år i blogosfæren, blir neppe overrasket over denne uttalelsen umiddelbart fikk følger i form av nye blogger som Pajama Pundit og Pajama-hadin.
Tradisjonelle mediers arroganse, skråsikkerhet og selvhøytidelighet er kanskje den viktigste årsaken til at webloggene ble så betydningsfulle under den amerikanske valgkampen. De største amerikanske og internasjonale aviser og etermedier forsøkte ikke å skjule at de oppfattet republikanerne som “gun-toting, toothless, inbred, redneck, racist, Bible-thumping, homophobic, creationist, antirationalist, primitive cowboys”. Åpenbar forakt for annerledes tenkende er også tilstede i blogosfæren, men hvis en ikke liker den redaksjonelle linjen hos én blog, kan en velge å lese en annen uten at det koster noe. Som Peggy Noonan skrev i The Wall Street Journal: den største taperen i det amerikanske presidentvalget er de tradisjonelle mediene.
Related posts: