Walid al-Kubaisi har påpekt det tilsynelatende paradoksale i at vi har grunn til å "takke" Mukhtar fordi han sier sannheten om Koranen og Sharia - for alle troende muslimer står disse over alle verdslige lover. I Fædrelandsvennen skriver Fredrik Engelstad at muslimenes problem i møtet med den moderne verden, er Koranen, med referanse til det Mukhtar sa.
I dag har Klassekampen et intervju med en som tåkelegger, Basim Ghozlan, som antagelig ikke har planer om å delta i fakkeltoget som primært muslimer er oppfordret til å delta i imorgen, for øvrig et intervju der journalisten Hans Petter Sjøli gjennom store deler av oppslaget opptrer som velvilligheten selv. Han våger seg etterhvert inn på noe som utfordrer Ghozlan, men lar Ghozlan slippe unna med sine manipuleringer:
– Skal du delta i demonstrasjonen på lørdag?
– Demonstrasjoner er en fin måte å vise holdninger på, men demonstrasjoner fra minoriteter bør ikke komme på forspørsel fra majoriteten.
Spørsmål: – I Tyskland demonstrerte over 20.000 muslimer spontant etter drapet på van Gogh ...
– Ja, og det hadde kanskje noe med nærheten til Nederland å gjøre. Hadde et slikt drap skjedd i Norge hadde det kanskje blitt en automatisk reaksjon også her i landet. Men jeg tviler sterkt på om en slik handling hadde vært mulig i Norge. Min følelse er at det ikke finnes ekstremistiske, muslimske grupperinger eller enkeltpersoner i Norge. Kanskje har den relativt gode dialogen her i landet skapt et vennlig klima. Legger man til rette for arbeid, deltakelse, dialog og respekt, kommer toleranse og fred av seg selv.
– Gode liberale verdier?
– Ja, gode «norske» verdier. Å være norsk handler ikke om å drikke seg full og feste hele natta. Det handler om rettferdighet, vennlighet, trygghet og det å ha respekt for sin neste. Det er tross alt ganske bra å leve i dette landet.
Oppslaget er at Ghozlan er så lei av kravene om at muslimer "hele tiden" skal ta avstand. Han er en av dem som støtter selvmordsaksjoner. Måten han manipulerer på, er ved å bruke "vestlige" argumenter for å unngå noen reell konfrontasjon, som når det gjelder spørsmålet om hva muslimene egentlig mener om drap på meningsmotstandere og terror:
Jeg føler at majoriteten krever fra enkelte minoriteter hva man ikke krever av seg selv. Individualisme er viktig i Vesten, men slikt ser ikke ut til å gjelde for muslimer. Dette er klassisk dobbeltmoral, sier Ghozlan til Klassekampen.
Han slipper å svare på hva han synes om det bestialske drapet på Theo van Gogh. Det kan virke som journalisten ikke tør å spørre, siden Ghozlan argumenterer som han gjør mot å stille muslimer spørsmål om noe andre har gjort i islams navn. I stedet får han legge ut om sin irritasjon over reaksjonene på Mukhtars uttalelser om at drapet kan forstås, og om reaksjonene til nederlenderne etter drapet:
– Skoler ble brent og muslimer som gruppe ble trakassert, og mange såkalte moderate, tolerante nederlendere viste sitt sanne ansikt. En hel gruppe ble plutselig stilt til ansvar for en handling utført av én gal muslim. Denne kollektive tankegangen bryter fundamentalt med de liberale verdiene i de vestlige samfunnene. Hadde en kristen galning begått et slikt drap, ville det blitt sett på som en individuell handling.
– Så liberaliteten er kun et ferniss?
– La meg si det slik: Et samfunn består av forskjellige mennesker. Noen er onde og begår onde handlinger, men de aller fleste er gode og fornuftige mennesker. Poenget er at det er blitt altfor lett å generalisere, og dessverre går det ofte utover muslimene.
Ghozlan utbryter irritert at selvfølgelig tar alle avstand (fra drapet), men det overbeviser ikke, for han avviser det i neste omgang:
"Slike avsvergelser blir umulig å forholde seg til."
Han etterlyser en seriøs debatt, men bidrar ikke til det selv. Hva han mener med en seriøs debatt, skulle vært interessant å vite. Det ble faktisk en seriøs debatt i "Holmgang", der Mukhtar slapp katten ut av sekken, og Ghozlan velger da heller å angripe reaksjoner enn vise forståelse for hvorfor folk faktisk reagerer. Han tør heller ikke stille i debatt i TV der reelt kritiske personer kan stille ham til veggs på direkten:
– Altfor ofte ender diskusjonene i en type krig der man blir tvunget ned i skyttergravene. Ta min sak som eksempel: Det var en luftboble som ble til et spøkelse. Jeg vil ikke stille opp i programmer som Holmgang; jeg vil ikke havne i den polariserte fellen der jeg må sitte og forsvare meg mot ytterliggående folk som Hege Storhaug og Carl I. Hagen. Jeg opplever at flere vil «drepe» andres meninger i ytringsfrihetens navn. Også politikere gjør seg skyldig i dette, dessverre.
Intervjuet er en studie i unnvikelser og i kunsten å snu alt på hodet og unngå reell og åpen diskusjon.
Apropos Svein Egil Omdahl "jødetest" i Stavanger Aftenblad ("Fallici i halsen" her i Document.no) Han er helt på linje med Ghozlan, noe som sier en del om hvilket uføre Omdahl befinner seg i:
– Har grensene for hva som tåles av hets og påstander blitt skjøvet den siste tida?
– Ja, det har på en måte blitt en slags mote å kritisere muslimer. Jeg har lenge lekt med tanken om å bytte ut ordet muslim med ordet jøde i en av de mange artiklene som skrives for tida og publisere det som en artikkel skrevet av Basim Ghozlan. Min tese er at det hadde blitt et voldsomt bråk.
Jeg må si det er veldig interessant å lese hvordan du tolker Ghozlan (og Omdahl). Alle sitatene du bruker viser jo gangsyn fra hans side. Hva er det egentlig han gjør seg skyldig i og som gjør deg så forarget? Bruk av fornuft?
For å snu litt på flisa: Føler DU et personlig ansvar for alle handlinger begått av amerikanske soldater i Irak eller Afghanistan? Synes du det er rimelig at du stilles til ansvar hvis en gal kristen slår ihjel en meningsmotstander med en bibel? Alvorlig talt.
Du skriver "Intervjuet er en studie i unnvikelser og i kunsten å snu alt på hodet og unngå reell og åpen diskusjon."...si meg: Er ikke du selv egentlig litt mer forutinntatt enn hva godt er for "åpen diskusjon"?
Hei Brita
Jeg synes det er trist at du går sånn til angrep på en muslim som gjør en så god jobb til forsvar for alle de moderate muslimene i Norges land.
Jeg støtter fullt og helt den forrige kommentaren, og jeg støtter absolutt Basim Ghozlan!
De små stegs tyranni
Begrepet "Eurabia" ble lansert av den brittiske forskeren Bat Ye'or i boken Eurabia: The Euro-Arab Axis (2005). I boken peker Ye'or på to forklaringer på Vesteuropas uvilje til å konfrontere den muslimske kulturen.
Det første anledningen er økonomisk: Europas politiske elite vil forsikre seg om en kontinuerlig oljeleveranse og adgang til det arabiske markedet med våre produkter. I bytte har EU forpliktet seg til å være fortsatt kritisk til den amerikanske utenrikspolitikk, og overse antisemittismen og mangelen på demokrati i araberverden, og støtte PLO eller Hamas mot Israel, og oppmuntre muslimsk innvandring till Europa og avholde seg fra å europeisere de muslimske innvandrerne. Den andre grunnen er politisk og intimt forbundet med EUs bestrebelser på å minske USAs makt i verden.
Etterspillet till Jyllandspostens beslutning å publisere ett antall karikaturer av profeten Mohammed, viste med tydelighet att Ye'ors teori er moden for komplettering. EUs drøm om en europeisk versjon av islam, en "islam light", har, etter alt å dømme, oppgitt til fordel for et mer konsekvent prosjekt: tilpassningen av det sekulariserte og demokratiske Europa til den muslimske kulturen.
Finns det islamsk terrorisme?
De som hadde forventet seg att EU skulle stille seg bak Danmark og forsvare landets sekulariserte styre , ble grundig skuffet. Når Jörg Haiders Frihetsparti hadde framgang i Østerrike var det ingen feil på EUs engasjement for demokrati i Europa, men når en av verdens mest velfungerende demokratier utsettes for trusselen om terrorisme og økonomiske sanksjoner fra noen av verdens verste skurkestater, klarer EU ikke annet enn å prestere latterlige formuleringer om behovet av att bekjempe islamofobien i Europa.
For å forstå EUs reaksjon må vi forstå det overordnede målet for den europeiske politikken mot de muslimske statene. EU har innsett att om Eurabia skal kunne realiseres , må gjennomsnittseuropeeren tenke seg om i ytringsfrihets og pressfrihetsspørsmål. I Eurabia er det ikke mulig gjøre som Haider, advare for den muslimske innvandringen eller, i likhet med danskene, spøke med profeten Mohammed. Det nya multikulturelle Europa er, fra en religiøs og kulturell synsvinkel, betydelig mer overfølsom enn det gamle samfunn og det europeiske regelsystemet bør, ifølge EU, reflektere disse forandringene.
Når EUs høykommissær Javier Solana, med anledning av Jyllands-postens publisering av Mohammed-karikaturene, besøkte Saudi-Arabia, krevde vertene att EU, en gang for alle, tar fatt i de sekulariserte europeere som våger å spøke med profeten. På den etterfølgende pressekonferansen sa ordføreren for Organisation of the Islamic Conference att Solana stilte seg bak de muslimske landenes krav:
Vi kom overens om att med ulike tiltak, også på FN-nivå, få fram garantier for att denne type av handlinger ikke gjentas. ... Jeg har lagt fram mange ideer og lovforslag sa Solana.
Mer enn det fikk vi ikke vite. Solana ville ikke presisere hva han hadde kommet overens om med sine muslimske verter. De seneste ukene har det imidlertid begynt å sive ut informasjon om hva EU planlegger for Europa. EU-kommissionen har ansatt 20 språkeksperter som skal utarbeide ett såkalt ikke-emotivt leksikon, dvs. en lista over ord som europeiske politikere skall unnvike å bruke for att, om mulig , forebygge att muslimer føler seg krenket. EU planlegger å svartliste uttrykket "islamsk terrorisme" ettersom muslimer, ifølge organisasjonen , ikke befatter seg med terrorisme. Ikke heller skall ordet "Jihad" forekomme i EU-sammenheng. Ytterligere ett ord som er utsatt for granskning er ordet "fundamentalist". Englands statsminister Tony Blair anser att spørsmålet er så viktig att han foreslått å innføre av en lov som forbyr hets mot islam, dvs. att islam sammenkobles med terrorisme.
Hva har EU da å si om for eksempel Osama bin Ladens Al Qaida? Er ikke Al Qaida paradeeksemplet på islamsk terrorisme? Selvmordsangrepet mot New York og Washington krevde tusentals menneskers liv. EUs svar på spørsmålet er ett utvetydig nei. EU definerer nå "terrorist" i termer av person som begår en voldshandling av politiske grunner . Ifølge EUs språkpoliti har Bin-laden kidnappet islam med politiske motiver. Derfor er det feil å omtale islamsk terrorisme. Att distinksjonen mellom religion og politikk ikke er særlig skarp innen islam synes ikke bekymre EUs byråkrater og politikere.
Fra nå av er det altså tenkt att våre topp-politikere og deres europeiske kolleger ikke skal anvende uttrykk som "islamsk terrorisme" når de diskuterer den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del av verden. I stede skal de betone att islam er en fredens religion og att de personer som myrder i islams navn ikke er muslimer. Håpet må være i EU att Europas borgere snart skal tenke i samme baner og att det, ved hjelp av gruppepress , skal bli mulig raskt overbevise eventuelt utro minoriteter att begrepet "islamsk terrorisme" er teoretisk og empirisk uhørt.
Faktum er allikevel att EUs måte å resonere på, ikke er særlig originalt. Den brittiske historiker David Irving har framført en lignende teori. Ifølge Irving kan Hitler ikke holdes ansvarlig for det nazistiske folkemordet på Europas jøder siden Himmler og muligens Göbbels hadde kidnappet nasjonalsosialismen av antisemitiske grunner. Det er ikke uvanlig att kommunister hevder att massemordene i de kommuniststyrte statene ikke kan skylles den ekte kommunismen på grunn av at ideologien ble missbrukt av autoritære ledere som Stalin. Når får vi høre liberale, europeiske politikere hevda att problemet med kommunismen var Lenins og Stalins tolkning av kommunismen ? Fortiden hevder politisk korrekte kristne att de som påstår att Bibelen fordømer homoseksualitet, anvender en vranglære av kristendom med politiske motiv.
Spørsmålet om det finns islamsk terrorisme kan ikke avgjøres med denne type av politisk motivert semantikk som EU befatter seg med. Faktum er att ytterst få seriøse forskere anser att hver gang muslimer tar til vold, må deres handlinger klassifiseres som "islamsk terrorisme". Spørsmålet om Madrid- og Londonbomberne var muslimske terrorister er avhengig av utøverens måte å definere sine handlinger på . ETA og IRA er ikke kristne terroristorganisasjoner for verken ETA eller IRA har religiøse målsettinger. ETA slåss for ett fritt Baskerland fra Spania. IRA kjemper for ett fritt Irland fra England. Det er politiske målsettinger. Al Qaida definerer seg og sin kamp i islamske termer. Derfor er Al Qaida også en muslimsk terroristorganisasjon. Al Qaida er en muslimsk terroristorganisasjon i lika høy grad som De Røde Brigadene og Baader-Meinhof var kommunistiske terroristorganisasjoner. PLO er den mest kjente og mest framgangsrike terroristorganisasjonen i moderne tid. Men PLO er ingen islamsk terroristorganisasjon. PLOs målsetting er å opprette en palestinsk stat på Vestbanken. Det er en politisk målsetting. Flere av PLOs frontfigurer har også vært kristne. Hamas er derimot en islamsk terroristorganisasjon for Hamas' har besluttet å utslette staten Israel. Det er en religiøst motivert målsetting .
De små skritts tyranni
Man kan mene att EUs beslutning er i er noe pirkete. Man kan også vare av den oppfattningen reformen EU har foreslått er et marginalt tiltak som ikke skal overvurderes. Faktum er for eksempel at EU ikke har til hensikt å kreve att de nye reglene skal bli bindende for medlemsstatene, inntill videre.
Det innebærer dog ikke att Europasikke behøver å uroe seg. Det finns ingen anledning att fjeske for den muslimske verden på den måten EU gjør. Att EU satte seg ned og diskuterte europeisk ytrings- og pressfrihet med noen av verdens mest udemokratiske og foraktlige regimer, er både oppsiktsvekkende og støtende. Det er som om Jens Stoltenberg hadde bedt Nord-Koreas Kim Jong Il om synspunkter på Norges demokrati. Att EU har bestemt seg for att late som om den islamske terrorismen bare er en språklig invensjon, pådrar Europa et ynkelig preg . Jorden blir ikke flat bara for att vi fornekter at den er rund. Den islamske terrorismen opphører ikke å eksistere om EU er kommet overens med stater som støtter islamsk terrorisme att det ikke finns.
Det er mulig att kontinentets muslimer kjenner seg krenket av pressfriheten, men det er ikke Europas problem. EUs oppgave burde, i denne forbindelse , være å utfordre muslimske fordommer og ta det opplyste og rasjonelle samfunn i resolutt forsvar. Til grunn for protestene mot de danske Muhammed-karikaturene ligger, tross alt, eldgamle vrangforestillinger som ikke hører hjemme i et moderne, høyteknologisk samfunn. Dessverre viser EUs nye språkpolicy att organisasjonen ikke har oppgitt den euroarabiske utopien. Marsjen mot det nye, multikulturelle Europa tok ikke en pause etter oppstandelsen omkring de danske karikaturene. Tvert imot: de nye anbefalinger viser tydelig, att EU er fast besluttet på å lede kontinentet inn i en ny og mørkere epoke.
Et alternativt syn
http://www.johnbatchelorshow.com/audio/Amit_Meir%2003_23_06%209p.mp3