NRK: Holocaust som industri

Hans Rustad

Det kunne vært over­skrif­ten på inn­sla­get i Sånn er livet, kva­li­tets­ma­ga­si­net til NRK P 2, man­dag 13. sep­tem­ber. Inn­sla­get er et alvor­lig brudd på de stan­dar­der NRK har satt for virk­som­he­ten. At det slip­per igjen­nom i redak­sjo­nen, sier sitt om hold­nin­gene til erfarne jour­na­lis­ter i NRK. Dess­verre er det ikke et ene­stå­ende til­felle. Det føyer seg inn i rek­ken av mis­ten­ke­lig­gjø­rende inn­slag. Syna­go­gen i Oslo har gjen­åp­net, Bon­de­vik var til stede, og til våren åpner Villa Grande. Men når slike synspunkter/holdninger som jour­na­list Camilla Bol­ling Fren­gen demon­strerte kan gå på lufta, kan man sak­tens spørre om det er noen vits.

Document.no gjen­gir her inn­sla­get, til­nær­met ste­no­gra­fisk. Sam­men­drag står i klam­mer. Det kan høres på NRKs egen nett­ra­dio i to uker fremover.

Intro ved Rikke Eck­hoff:
Hvert år utgis hundre­vis av bøker om Holo­caust, og film­bran­sjen har for lengst omfav­net folke­mor­det med sine uhyr­lig­he­ter. Men hvem bestem­mer hva og hvor­dan vi skal huske?

Camilla Bol­ling Fren­gen (CBF): Pigg­tråd, vakt­tårn, vind, ver­dens største grav­plass er et lite hyg­ge­lig sted, like­vel med mange besø­kende. Det er umu­lig ikke å legge merke til flok­kene av isra­elske skole­barn og stu­den­ter, vaiende med store isra­elske flagg. De grå­ter, de ber. Sig­na­let de sen­der ut er tyde­lig: Holo­caust er deres sorg. Sta­ten Israel har vokst seg sterk i aktiv bruk av dette kraf­tige symbolet.

Men sta­dig nye grup­per inn­ser at et slikt kol­lek­tivt traume har enormt poten­sial og kan gi avkast­ning, både økono­misk, poli­tisk og reli­giøst, hvis man bare greier å benytte seg av his­to­rien til sin for­del, en skrem­mende utvik­ling mener mange, blant annet den jødiske sosial­an­tro­po­lo­gen Jonat­han Web­ber (JW).

JW: Yes, I think the Holo­caust busi­ness, the Shoa busi­ness, a word­play on show­biz, is indeed suf­fe­ring from a num­ber of pro­blems, it is cer­tainly capable of making huge finan­cial profits.

CBF: I snart 15 år har Web­ber vært bri­tisk repre­sen­tant for muse­ums­sty­ret i Aus­chwitz. Han er ikke til­hen­ger av store vaiende isra­elske flagg inne i Aus­chwitz, selv om han er jøde. Han mis­li­ker den nasjo­na­lis­tiske bru­ken. Han job­ber i det hele aktivt mot det han kal­ler mani­pu­la­sjo­nen av Holo­caust. For­tel­ler om flere hen­del­ser der grup­per har for­søkt å ta hevd på offerrollen.

JW: There was a cam­paign star­ted by Elie Wie­sel, to rem­ove some woo­den cros­ses made by school-children in one part of Birke­nau, out of respect for some 100.000 Chris­ti­ans who also died in Aus­chwitz, 2_kommentarly Poles, but also other natio­na­lities.
As a mem­ber of the Coun­cil I pro­te­sted. If Jews would like the rest of the world to show under­stan­ding and sym­pathy for the Holo­caust, then they must leave space for memo­ria­li­zing of the Chris­tian dead. Unfor­tu­nately my view was not accep­ted by the Coun­cil or by the pre­si­dent of Polen. The cros­ses were rem­oved.
It resulted in a rightwing Chris­tian back­lash, by people who wan­ted to make sure cros­ses were there. It was undig­ni­fied.
Jews began to think that the spec­i­fi­city of Holo­caust as a Jewish event was under­mined, by Chris­ti­ans, for Chris­tian pur­po­ses, thus their sensitivity.

CBF: Bevisst­he­ten om Holo­caust var ikke-eksisterende etter kri­gen. Den har først kom­met de siste 30 år. Selve begre­pet ble første gang brukt i en artik­kel i The New York Times i 1959. Vår tids ledende Holocaust-forsker, Raul Hil­berg, for­søkte i 1961 å få utgitt ver­ket “The Destruc­tion of the Euro­pean Jews”, men ingen større for­lag var inter­es­sert. For­søk på å reise min­nes­mer­ker over Holocaust-ofre stran­det på mang­lende inter­esse og økono­misk respons.
Under den kalde kri­gen ble slike påmin­nel­ser om kri­gens jøde­ut­ryd­delse og kri­tikk av Tysk­land i Ves­ten stemp­let som kom­mu­nis­tiske merke­sa­ker.
Vende­punk­tet var Eichmann-rettssaken og seks­da­gers­kri­gen i 1967. Det var da ame­ri­kanske jøder ble rys­tet våkne av mulig­he­ten for et nytt Holo­caust. Ara­biske trus­ler om å kaste jødene på havet var godt egnet til å skaffe Israel dyp sym­pati i Ves­ten. Jonat­han Web­ber under­stre­ker at Holo­caust ikke hadde vært det kul­tu­relle ikon det er i dag hvis det ikke hadde vært for film og massemedia.

JW: Unques­tio­nably films like Polan­skis The Pia­nist and Robert Benig­nis Life is Beaut­i­ful have been seen by more people than have ever stu­died Holo­caust at school. It’s got in it some very exci­ting the­mes for audien­ces: a com­bi­na­tion of sex and vio­lence, ver­ging on the edge of por­no­graphy, but legi­ti­mized por­no­graphy, inclu­ding por­no­graphy of vio­lence, which is unfor­tu­nately in today’s world very attrac­tive.
From a per­s­pec­tive of Juda­ism, it is serious that many Jews define them­sel­ves based on vic­tim­hood. Jews are coming along and say­ing: We are vic­tims. It is jus­ti­fied as far as Holo­caust is con­cerned, but does damage to Jewish tradition.

CBF: Is it obli­ga­tory for Jewish school­child­ren to visit Auschwitz?

JW: No it is not obli­ga­tory, but it is fashio­nable. (Web­ber for­tel­ler at det går et fly fra Lon­don gry­tid­lig, man får 5-6 timer i Aus­chwitz, en time i Kra­kow, og er til­bake i Lon­don i 22-tiden på kvelden.

CBF: Du smi­ler, er det en stu­pid idea?

JW: (Det er ikke noe han vil anbe­fale. Man tren­ger to dager to dager i Aus­chwitz, ellers blir det over­fla­tisk.) The emp­ha­sis on Poland once again as oppo­sed to the rich cul­ture Jews devel­o­ped in Poland in the course of 800 years, is com­pletely ignored. All they see is Aus­chwitz. Then they go on to Israel, which repre­sents the future and hope as an inde­pen­dent coun­try. I have no pro­blem with that frame of mind, but to por­tray the dia­spora as evil and black is a dis­tor­tion. It is a shame they won’t see it in a bet­ter light.

CBF: (snak­ker om hvor­dan lan­dene tar opp­gjør med sin for­tid under kri­gen. Norge har ennå en jobb å gjøre. Villa Grande etab­le­res med mid­ler fra den norske stat. Intro­du­se­rer utstil­lings­ar­ki­tekt Lasse Brøg­ger, som skal lage utstil­lin­gen i Villa Grande)
Selv om vik­tige deler av den faste utstil­lin­gen skal mon­te­res langt under jor­den i en iskald, frykt­inn­gy­tende bun­ker, mener utstil­lings­ar­ki­tekt Lasse Brøg­ger at man nok skal klare å unngå det som er blitt kalt den kom­mer­si­elle Holocaust-industrien som pak­ker inn, sel­ger og kjø­per den mytiske tra­ge­dien for alt den er verdt og bru­ker kri­gens hen­del­ser i ren under­hold­nings­øye­med.
Men på Holocaust-museet i Wash­ing­ton er det mulig å være med på et slags vir­tu­elt Holo­caust. Det høres ut som om en form for Dis­ney­world, med samme inten­sjon som man opp­sø­ker et skrekka­bi­nett i Dis­ney­world, for å grøsse litt.

Pro­sjekt­le­der ved HL-senteret, Katusha Otter Nil­sen (KOH): Vi skal ha noen inter­ak­tive hjelpe­mid­ler. Målet er å få besø­kende, sær­lig ung­dom, til å spørre: Hva ville jeg gjort den gang? Hva med i dag? Vi skal ta opp de moralske spørsmålene.

CBF: Også rasisme, under­tryk­kelse og folke­mord i moderne tid skal være vik­tige tema i utstil­lin­gen, og til tross for at Sen­te­ret har sterke jødiske inter­es­ser i sitt styre, er hver­ken Brøg­ger eller Nil­sen redd for poli­tiske førin­ger for arbei­det. Også over­grep sta­ten Israel gjør seg skyl­dig i, vil bli kritisert.

KOH: Holocaust-institusjoner er blitt kri­ti­sert for å si at Holo­caust er helt unikt, men da hadde det jo ikke vært noe man kunne lære av det. Nå er man kom­met len­ger; man ser både noen unike trekk, og noen uni­ver­selle. Der er vi.

CBF: Du nevnte kom­mer­si­elle hen­syn, at mange ønsker å bruke Holo­caust av økono­miske, men også poli­tiske og reli­giøse hen­syn, å favne Holo­caust som sitt sym­bol. Er dere ikke redd for å bli påvir­ket av disse føringene?

KOH: Vi har ingen kom­mer­si­elle inter­es­ser. Vårt man­dat er sobert og vik­tig (sier sen­te­ret har som opp­gave å for­telle en lite kjent his­to­rie til det norske folk, sær­lig ung­dom­men, som ikke får lære på sko­len at 769 nord­menn, som “til­fel­dig­vis” var jøder, ble sendt til Aus­chwitz, og bare 30 kom tilbake).

CBF: Hvil­ken virk­ning har det at Holo­caust entret Hol­ly­wood hatt på den kol­lek­tive bevisst­he­ten om Holocaust?

KOH: Det sies at Holo­caust som begrep kom med TV-serien “Holo­caust” i 1979, da ble begre­pet lan­sert. TV har hatt stor betyd­ning for folks kunn­ska­per. Noen synes det blir for mye fio­li­ner i bak­grun­nen, at man dri­ver emo­sjo­nell årela­ting ved å lage for mange fil­mer. Men det vik­tigste er at det er blitt film­a­ti­sert, og i Norge har man slett ikke gått for langt.

CBF: Over hele ver­den fore­går etiske debat­ter om hvor­dan Holo­caust skal pre­sen­te­res for etter­ti­den. I mye av bil­led­ma­te­ria­let pre­sen­te­res ofrene på en for­ned­rende måte.

KOH: Debat­ten om virke­mid­ler vil pågå lenge. En haug med hår, er det for enkelt i for­hold til men­nes­kene? Selv om møtet med hau­gen av hår var det ster­keste for meg under besø­ket i Aus­chwitz. Om det er rik­tig eller ikke er jeg ikke i stand til å vur­dere på ofre­nes vegne. Vi har uan­sett ikke kof­fer­ter, sko og klær.

CBF: Det er skre­vet flere bøker om han­de­len med døde sje­ler. Den mest kjente er den jødisk-amerikanske Nor­man Fin­kel­steins “The Holo­caust Industry” fra 2000. Fin­kel­stein tar et kom­pro­miss­løst opp­gjør med bru­ken av Holo­caust som ideo­lo­gisk våpen i USA og Israel, og som økono­misk melkeku for ban­ker og regje­rin­ger. Boken ble selv­sagt møtt med mas­siv kri­tikk, men solgte godt, sær­lig i Tyskland.

JW: Fin­kel­stein har svært rett. Faren er at pro­fi­tø­rer maner frem ste­reo­ty­pen av grå­dige jøder, og der­med blir pådri­vere av anti­se­mit­tisme. (Men JW liker ikke språ­ket til Fin­kel­stein:) - There is a cer­tain vio­lence in his lan­guage. There is an anger coming out of him. Not appro­priate. Manipulation/abuse for com­mer­cial, poli­ti­cal objec­ti­ves may cause under­stan­dable anger, but some­ti­mes mis­placed.
(JW går over til å snakke om hva som vil skje med Aus­chwitz: Om 100 år er det en stor grav­plass, et minne­sted. Han er mot å bruke masse pen­ger på å bevare ste­det.)
-The bar­bed wire is not ori­gi­nal. Many bar­racks were resto­red, watch­tow­ers rebuilt.

CBF: Ble ikke en av brak­kene solgt til Holocaust-museet i Wash­ing­ton? (svak humring)

JW: Halv­par­ten av en brakke er blitt gitt i en bytte­han­del. As far as hair is con­cerned: It is imp­ro­per to have it on pub­lic dis­play. It is an inti­mate part of women. To look at it in pub­lic is imp­ro­per and immo­ral. (JW mener det bør begra­ves, kan­skje med en glass­plate ned­lagt i bak­ken, mørkt.) (Han sier vi beva­rer Aus­chwitz for dagens gene­ra­sjon, og kan­skje en eller to til. Men han er ikke i tvil om hvor­dan det vil se ut om 100 år:) - One huge ceme­tery with gar­dens, exhi­bitions. It is a waste to spend huge sums to pre­serve. The buil­dings are deteriora­ting fast, espec­ially the cre­ma­to­ria, because of frost. The con­crete dis­in­te­gra­tes. Unless one deci­des to restore, but then it is no lon­ger original.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.