Er Irak på vei til

Hans Rustad

Er Irak på vei til å bli et Iran-light? Nicholas D. Kristof er redd det kan bli resultatet av USAs intervensjon. Rensingen av kulturen er allerede i gang: Selvbestaltede drapsmenn henretter butikkeiere som selger alkohol. To menn gikk opp til Sabah Ghazali (41) mens han holdt på å åpne butikken, og skjøt ham ned med kaldt blod. Det skjedde i Basra forrige måned. Han var den andre butikkeieren de hadde skutt samme morgen. Ghazali var kristen, derfor hadde han kanskje ikke de samme skrupler med å selge alkohol. Under Saddam turde ingen skyte spritselgere.

Det slår meg at volden under det forrige regimet nå slår ut i dette moralske vanviddet. Trykket ovenfra erstattes av en populistisk, skjønt hvor populært det er stiller jeg meg noe tvilende til. Det er de voldelige som roper høyest.

Moralens voktere slår ned på alkohol, kvinner og underholdning: Nesten alle spritbutikker er stengt i sør. Neste mål er segregering og dresskode for kvinner. Hittil har universitetet i Basra nektet å kjønnssegregere studentene. Men de fleste kvinner har på seg skautet, hijab, for å unngå bråk.

Kinoer er forlokkende og må renses. Kinoene i Basra holdt stengt i to uker, og gjenåpnet med filmplakater erstattet av bannere hvor det sto: Vi har ikke noe å gjøre med umoralske filmer. Offisielt er man mot pornografi, men bare knær regnes som porno, skriver Kristof.

Shia-fundamentalistene har allerede et forsprang når det gjelder å nå ut til massene. Abdul Karim Enzi er leder av partiet Dawa, som var aktivt allerede under Saddam, og betalte en høy pris for det. Enzi mistet fire brødre og en søster. Selv snek han seg over grensen fra Iran, men livet som innsats. En kan jo tenke seg hvilken status han har i befolkningen, sammenlignet med den blaserte eksil-bankmannen Chalabi, skriver Kristof.

Hva kan USA gjøre: Det er ikke stort det kan gjøre hvis et flertall vil ha en type fundamentalistisk styre. Men det kan sørge for at Irak får institusjoner som kan bygge en rettsstat. (ref av art: Islamic fundamentalism taking firm root in Iraq)

Idag har Kristof truffet flere irakere som ikke kan få fullrost Bush. Det var ikke hva han ventet! Han sier med få ord hva jeg selv har inntrykk av: Irak er for tiden et meget komplekst sted.

So, facts got in the way of my plans for this column. But sometimes that’s a good thing. I do think it’s important for doves like myself to encounter Saddam’s victims like Mr. Abid Ali and their joy at being freed. Iraq today is a mess, but it’s a complex, deeply nuanced mess, etched in shades of gray.

Hvis Iraq ender opp som mess, kan det få konsekvenser for fremtidige humanitære operasjoner:

But my fear is that the mistakes and poor planning that are now miring us in Iraq will unfairly discredit humanitarian intervention more broadly, even when saving people pleading to be liberated. That would be another terrible cost of Iraq.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.