I siste Samtiden er det

Hans Rustad

I siste Sam­ti­den er det en replikk­veks­ling mel­lom Arild Linne­berg og Aage Bor­ch­gre­vink, etter at sist­nevnte i for­rige utgave kri­ti­serte Linne­bergs bok “Tret­ten triste essays” (Bor­ch­gre­vinks første inn­legg er ikke til­gjen­ge­lig på net­tet, men det er replikk­veks­lin­gen). I Linne­bergs teks­ter om Bal­kan er det mye jeg må lese to gan­ger for å tro mine egne øyne. Her stop­per jeg opp når han kom­mer til Sre­bre­nica: “[I]kke på noe punkt lyt­tet vest­lige ledere til ser­ber­nes stemme i kon­flik­ten (…). Det fikk fatale føl­ger”. Dette kan ikke mis­for­stås: Ser­berne ble ikke lyt­tet til, altså var de nødt til å begå den ver­ste krigs­for­bry­tel­sen i Europa siden holo­caust. Pre­mis­set om at ser­berne ikke ble lyt­tet til vil for svært mange være å snu vir­ke­lig­he­ten på hodet, kon­klu­sjo­nen som føl­ger av pre­mis­set står for seg selv.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.